NAV gjør folk sykere – bare DU kan gjøre deg selv friskere

Vi ER heldige som har NAV. Det er mye å være takknemlige for i det systemet. Vi har gode ordninger i dette systemet og de som har laget det har hatt gode og reflekterte intensjoner. Jeg er så glad for de rause ordningene med svangerskapspermisjon og at en får sykepenger om en faller ned fra en kjøkkenbenk, slik jeg gjorde i fjor.

Jeg er sikker på at vi kan få enda mer fleksible og helt geniale ordninger i fremtiden, som også ivaretar muligheten til forelder og barn til å være sammen i større grad til barnet er 3 år. Etter dette er det mer klart for å være en hel dag i barnehagen. Før dette kunne det vært en gradert modell der mor eller far var sikret å være mer sammen med barnet, samtidig som hun kunne jobbe for eksempel 50%. Dette sikrer at våre barn får enda bedre vekstvilkår i starten av livet, og foreldrene får en myk start i den perioden av samlivet som kan være et jordskjelv i parforholdet, arbeidslivet og ikke minst for eget liv. Det var en bestilling på vegne av familiene.

Bør NAV bytte navn?

Vi kan vel si at NAV har et omdømme problem, og at det er mer «badshit» enn «goodwill» når dette systemet diskuteres uansett arena. De som jobber der er ofte i forsvarsposisjon, av gode grunner, for de er nok under konstant angrep. De som jobber der gjør så godt de kan og er dyktige folk i varierende grad, som i alle andre yrker. NAV har et høyt sykefravær internt, og det er mange stillinger ledige på denne enorme arbeidsplassen. De som jobber der blir ofte møtt med «stakkars deg» når de forteller hvor de jobber, gjerne etterfulgt av fæle historier om noen som har opplevd dyp urimelighet i møte med systemet.

Det gjør noe med en å jobbe ett sted der kundene er redde, frustrerte, sinte, syke, triste og helt sikkert mer krevende enn de kundene som kommer til et sykehus og er takknemlig for å bli sydd sammen, eller til en restaurant som sørger for å gi et godt velbehag av metthet og velvære. Dermed blir dynamikken mellom saksbehandler og kunde noe anspent, og det er ikke noen trygg grunn for en åpen og tillitsfull relasjon. Om en sykemeldt er nervøs for at ikke saksbehandleren skal tro at hen er syk, kan det bli ekstra smertefullt og det er mange uheldige scenarioer som utspiller seg hver eneste dag i NAV byggene. De som opplever å bli mistrodd vil oppleve dette svært opprivende og helsetilstanden vil bli verre.

Dette systemet som skal hjelpe folk har altså et problem med mistillit, og denne går begge veier. Det er en tilsynelatende dynamikk der NAV ikke har tillit til folk flest, og at folk flest ikke har tillit til NAV.

NAV er strenge og krevende både i forhold til den syke, som virkelig må kjempe for å bevise hvor syk, handikappet eller sykemeldt hen er. Jeg har klienter som jeg til tider først må hjelpe til å lytte til sin kollapsete kropp, for så å støtte gjennom reisen til fastlege og prosessen i NAV. Noen må ha terapi både før og etter et møte i NAV. Først for å klare å gjennomføre, og etterpå for å kunne klare å fungere.

NAV har ansatt eller i engasjement en rekke leger som kan overprøve fastlegens vurdering. De har ikke engang møtt pasienten, og det kan virke som at deres oppdrag er basert på et budsjett, noe som kan virke dyptgripende inn på en pasient som fra før av for eksempel er deprimert som en kan bli av overbelastning over tid.

I den store sammenhengen så møtes ulike offentlige systemer i en dynamikk. Jeg vet at det gjør noe med fastlegene, at deres vurdering av mer eller mindre kjente pasienter, blir overprøvd. Fastlegene har en intens og svært krevende arbeidsdag, og om de ikke skriver en utfyllende nok sykemelding til NAV, kan det føre til ytterligere belastning for pasienten. Dermed blir fastlegene frarøvet muligheten til å gjøre jobben sin, nemlig å hjelpe pasientene til å bli friske. Dette blir et tillitsproblem nok en gang, og fastlegene kan i sin støtte til pasientene kritisere NAV.

Denne mistilliten, alle reglene og usikkerheten i forhold til et massivt regelverk med dersom ditt og dersom datt, skaper mye stress og angst hos de fleste. Med kortisol og adrenalin i kroppen er vi svake og sårbare, og fungerer mer dysfunksjonelt enn godt. Det er nok meningen fra naturens side at vi kun en sjelden gang skulle ha disse stresshormonene fossende gjennom kroppen, og det var da det virkelig gjaldt å overleve.

I dagens samfunn kan mennesker gå med disse hormonene strømmende gjennom kroppen til daglig, og det er godt dokumentert hvor helseskadelig det er. Mange presterer å kronisk leve med en alarmberedskap der de er statisk aktiverte, og jeg snakker ikke om de med PTSD, men om travle, stressa og noe perfeksjonistiske mennesker.  Dette fører til livsstilsplager og livsstilssykdom, da det er for stor belastning å ha det slik. Dermed trenger de sykemelding, og i møte med det økonomiske hjelpeapparatet, NAV, kan de raskt bli mye dårligere. Dette er samvittighetsfulle og høytpresterende mennesker som har presset seg selv for hardt for lenge.

Det er ensomt å kjempe mot NAV

En kamp med NAV om det en opplever en har krav på er som å være alene mot et fjell. Uansett hvor høyt fjellet er, altså hvor lang tid det tar, så er fjellet hardt, kaldt og står støtt. Mange får selvmordstanker, dype depresjoner og utvikler angst, søvnvansker og andre livsstilsplager.

Andre kan oppleve sterk frustrasjon, utålmodighet og sinne over noe de opplever som direkte feil, urettferdig og uakseptabelt.  De må bruke tid, ta opp private lån eller de blir svært lei seg over å ikke kunne forsørge familien. Saksbehandlingstiden er ekstremt lang, og måten enkelte saksbehandlere møter disse på er ofte for dårlig. Det er mennesker i krise som ikke har sitt vanlige reaksjonsmønster, og det er krevende å være vennlig og tålmodig når situasjonen er uutholdelig. De mest ressurssterke når det kommer til utholdenhet, tålmodighet og overskudd kan klare seg og vite at de kommer til mål til slutt. Det som bekymrer meg aller mest er alle de som gir opp.

Tillit er løsningen

Som i alle organisasjoner som har mistet tillit så er det første steget å gjenoppbygge tilliten. Nå har mange vært mer fornøyd med relativt rask saksbehandling og forskudd under Korona perioden. Dersom regjeringen nå benytter muligheten til å trygge alle de som nå frykter karriere og bedrift i de mest utsatte bransjer som underholdning, turistnæring og utelivsbransje, samt absolutt alle som eventuelt får forbud mot å utøve sitt arbeid grunnet situasjonen med Korona, vil tilliten få en sterk vekst.

Videre kan NAV slippe kontrolleringen til fordel for tillit og raushet, for det viser seg at gir en tillit så blir folk tilliten verdig. Det vil alltid være noen som klarer å snike seg unna kontrollen uansett, og det er bedre å akseptere dette. Jeg tenker andelen her også ville synke, da det er slik at dersom en snakker mye om hvor syk en er, så fører det til sykdom. Ergo er snikingen straff stor nok dersom det uedle ender med reell sykdom. Så slipp tilliten til. Lag system der fastleger kan gjøre som før og få den myndigheten de fortjener. Kombiner dette med et massivt selvvurderingsskjema som folk selv bruker tid på å fylle ut, med rom for å informere og forklare, så kan saksbehandlerne i NAV få en førstehåndsinformasjon om sin kunde, og bruke tiden på å støtte og hjelpe, i stedet for å få denne informasjonen i en klage der det hele har eskalert som følge av tiden og den gamle måten å bedrive saksbehandling på. Jeg har faktisk utarbeidet et slikt skjema, og det er til og med digitalt og enkelt å bruke. Vi bruker det til daglig i klinikken til våre klienter, da det i tillegg til å gi mye informasjon til terapeutene, gir en økt selvinnsikt som kan øke oppmerksomheten på hva klientene trenger i livet sitt.

Finnes det noen som kan hjelpe?

Det er mange grunner til at folk blir sykemeldte og uføre. Mange har ubearbeidede traumer fra tidligere. Disse kunne vært hjulpet dersom en i større grad brukte psykoterapeuter som jobber ressursfokusert og kunne noe om hvordan endringsprosesser kan gå mot tilfriskning. Det nytter ikke å snakke om og om igjen om alt det vonde som var, for en må jobbe med det. Endring kan absolutt skje, og det skjer i øyeblikk gjennom en prosess, der en av kriteriene er tillit og en god relasjon. Det er ikke alle som har nok håp eller god nok råd til å gå til slike som meg og kolleger for hjelp. Dermed kommer de som har råd til det, samt de aller dårligste. Flertallet kommer ikke så langt, og gir opp etter et besøk eller to til en psykolog. De var jo ikke på jakt etter en diagnose eller medikamenter for å numme seg, men de ønsket støtte og hjelp til å bli friskere og leve sine liv på en bedre måte.

Det er nok av gestaltterapeuter og andre gode psykoterapeuter der ute som kan jobbe forebyggende ute i bedrifter, med gruppeterapi, parterapi og individualterapi, og det vil skje en tilfriskning når mennesker jobber med seg selv og sitt liv på en måte som er ressursforsterkende. Det er bedre å bli møtt av en som ser etter ressurser, støtter, tåler og møter deg med tillit, enn å bli møtt av en som skal være ekspert på deg (hen kjenner deg ikke en gang) og vedkommende ser egentlig etter feil og mangler.  

En vesentlig andel av mine klienter er helt fantastiske mennesker som alltid har gjort sitt aller beste, og de er høyt presterende, samvittighetsfulle, dyktige og ressurssterke arbeidstakere i det offentlige hjelpeapparatet. Det er et paradoks at arbeidstakere i hjelpeapparatet må ty til et privat alternativ for å finne noen som kan fortelle dem at de har nøkkelen og kraften i seg selv. Forøvrig er helsepersonell og lærere blant de jeg hjelper i størst grad, og det er stort sett jobben som er et problem da de sliter med samvittighet for kvaliteten eller slites ut av å jobbe i noe som strider mot den kunnskapen de har og som finnes i forskning. Jeg kommer nok tilbake til helsesystemet og skolesystemet i en annen artikkel. Systemer kan være helseskadelige, og det er viktig å utvikle en balanse som er optimal til enhver tid.

Paradoksets potensial

Det er et paradoks at et system som i utgangspunktet skal hjelpe folk i stedet kan gjøre folk sykere.  Et paradoks rommer en mulighet for suksess!

«Et paradoks, også kalt anomali, er en diskrepans/uoverensstemmelse mellom hva en teori sier og hva sunn fornuft forventer. Det er altså en selvmotsigelse som likevel rommer en sannhet.» Wikipedia

Dersom jeg har rett i at NAV kan gjøre alt for mange sykere, så kolliderer dette med den grunnleggende intensjonen. Dersom to krefter kolliderer, så er muligheten for at det kan flyte i samme retning med dobbelt kraft tilstede.

Med tillit til NAV og fra NAV ville vi alle få det bedre, for en eller annen gang vil vi direkte eller indirekte få med NAV å gjøre. Måtte det bli en god erfaring.

Til slutt

Hvem er jeg som kan uttale meg så kritisk om NAV? Jeg har jobbet i psykiatri, rusomsorg, barnevern, krisesenter og med oppfølging av ungdom. Gjennom dette arbeidet har jeg hjulpet svært mange med den avmakten psykisk det er å få avslag på en søknad, samt blitt kjent med systemet på en grundig måte. Jeg har sett hvor mye lettere det er å få hjelp når kunden har med seg følge fra en annen instans, noe som er sløsing med offentlige midler, samt urettferdig for alle de som ikke er innlagt på en institusjon.

Videre har jeg i mitt arbeid på Bergen Helhetsklinikk ofte klienter som både jobber i systemet, eller som har problemer med å få rettighetene sine oppfylt. De trenger veiledning, støtte og hjelp til å kunne kjempe kampen om å vinne støtte fra Nav.

Videre har jeg erfart smerten og skammen det er å bli mistrodd av NAV. Da jeg jobbet et sted det var høyere krav enn vanlig til prestasjon, fikk jeg en 14 dagers sykemelding, noe som ikke arbeidsgiver aksepterte. Dermed fikk jeg sparken, og jeg gikk ned i kjelleren og sykemeldingen ble lengre. Jeg fikk hjelp fra gode kollegaer for å komme raskt til hektene. Dessverre kom aldri noen sykepenger, og da jeg ringte dem fikk jeg en ubehagelig følelse av at noe var galt, men ingen informasjon.

Det gikk mange måneder, og det hele ble en belastning som stod i veien for mine tiltak for å bli sterk nok til å søke ny jobb og fungere som normalt. Jeg var alenemor i en fremmed by og skammen og fortvilelsen var stor. Jeg var likevel heldig stilt, og fikk støtte til husleie og mat av foreldrene mine. Dette sa jeg ikke til NAV selvfølgelig. Jeg husker jeg var på det siste møtet hos NAV, og berørt av min egen historie og det kalde møtet med saksbehandleren, brast jeg i gråt da jeg resignerte og aksepterte at det var ingen hjelp å få. Da skjedde det noe interessant. Saksbehandleren endret stemmeleie, reiste seg opp og sa at hun skulle hjelpe meg. Hun tok armen rundt meg der jeg gikk som et kollapset vrak, og førte meg ut av avdelingen og opp en trapp til en annen avdeling i NAV.

Der ble jeg møtt med omsorg og de forklarte at årsaken til at jeg ikke fikk penger var at arbeidsgiver ikke hadde meldt meg inn i Arbeidstakerregisteret. Dette var grunnen som de aldri fortalte meg underveis, og som gikk utover meg og var med på å gjøre sykemeldingen lenger. Jeg var glad for hjelpen, men det skjedde noe annet i meg. Jeg mistet tilliten og respekten for at det var gråten som utløste hjelpen. Dette ble et sår som etterhvert grodde, og som kjent får sår en skorpe og om såret er dypt nok, så blir det et arr. Der det er et arr er huden tykkere. Og det jeg lærte om NAV den gangen og det jeg har erfart via mine kjære klienter senere, har gitt meg behovet for å skrive alle disse ordene som jeg håper gir mening og kan gi trøst, støtte og helst skape en endring.

For tillit er hva NAV trenger, og alle som møter NAV trenger å føle tillit igjen.

Skriv dine historier om gode møter og opplevelser i NAV, og stå opp for deg selv om du blir møtt med noe annet enn tillit.

Tillit og varme,

Linda

Linda Nordskog

Linda Nordskog jobber for tiden som prosjektansvarlig for forskningsprosjektene «Ny behandling for livsstilssykdommer» og «Ny protokoll for relasjonsterapi». Hun har utviklet helse og livsstilskonseptet Bergen Helhetsklinikk As. Her er hun medeier og jobber som psykoterapeut og mental trener, der hun tilbyr hypnoterapi, gestaltterapi og mental trening. Via mentora tilbyr hun onlinekurs og verktøy for mer glede og livskvalitet. Hun har også skrevet boken «Slik vokser du – Bli deg selv», og utviklet onlinekursene «Mester i eget liv» og «Mot».