Legene fortalte foreldrene til den niårige Bailey Cooper fra Patchway i South Gloucestershire at sønnen sannsynligvis bare hadde noen dager eller uker igjen å leve. Han hadde kreft med spredning, og det var dessverre ingenting de kunne gjøre for ham lenger.

Men den tapre sønnen ville det annerledes. Han trosset legenes spådommer og levde lenge nok til å både se og gi navn til sin kommende lillesøster. Han døpte henne Millie.

Opprinnelig trodde legene Bailey bare hadde en form for infeksjon i brystet. Han hadde lenge klaget over magesmerter, men en blodprøve viste noe helt annet. Han ble diagnostisert med Non-Hodgkins lymfon – den aggressive varianten. Da den ble oppdaget var den allerede i tredje steg, og det ble umiddelbart satt i gang behandling med både cellegift og stråler. Lenge så det ut til det skulle kunne gå bra. At han skulle overleve.

Dette var februar i fjor, men i påsken måtte Bailey igjen tilbake til sykehuset. Han viste tydelige tegn på tilbakefall.

På ny måtte den tapre gutten motta behandling, og til tross for tilbakefallet ga legene ham 70% sjanse for å overleve. I juli ble han utskrevet og fikk lov å komme hjem.

Familien hadde seks lykkelige uker sammen før de igjen mottok nedslående nyheter.

Kreften hadde igjen kommet tilbake, og denne gangen var det ingenting som kunne gjøres for å redde ham. Spredningen var for stor og det var for sent å begynne ny behandling. Nå var den i fjerde trinn og hadde spredt seg til lever, lunger og magesekken.

Legene ga ham bare noen få dager, maksimalt noen uker, igjen å leve.

Bailey ville det imidlertid annerledes. Han skulle nemlig bli storebror, og nektet å dø før søsteren ble født. Det ble hun først i slutten av november, men Bailey ventet.

Tydelig svekket fikk han hilse på sin nyfødte lillesøster. Han klemte henne og gjorde alt det som en storebror skal gjøre. Badet henne, sang for henne, og var virkelig glad for å se henne.

Hverken foreldrene eller legene hadde forventet han ville holde ut så lenge, men det gjorde han.

Den 22. desember var det imidlertid slutt. Da ble Bailey fraktet til sykehus i ambulanse. På sykehuset var han omgitt av familien som leste for ham og spilte favorittmusikken hans. Litt før klokken slo 12 om formiddagen julaften forsto familien at det nærmet seg slutten og sa; «Bailey, det er ok å gi seg nå».

Ikke før hadde familien sagt det, falt det en tåre fra Bailey ene øye, og han trakk sitt siste åndedrag. Det var over, og den tapre lille gutten ga slipp på livet.

Men før det kom så langt hadde Bailey i følge Bristol Post sagt; «Jeg vil gjerne bli, men det er på tide jeg går videre, så jeg kan bli Milles skytsengel …»

Del gjerne denne rørende artikkelen, slik at andre også kan få ta del i den unike historien om gutten som nektet å dø før lillesøsteren ble født.