For to år siden fikk Nicklas Ericsson sjokk da han fant over 2000 brunsnegler i hagen på én kveld. Etterpå tok han i bruk en metode som han mener nesten fjernet hele problemet – men fagfolk advarer kraftig.
De som har hatt brunsnegler i hagen vet hvor fort irritasjonen kan bygge seg opp.
Den ene dagen står salaten fin og grønn. Neste morgen er bladene fulle av hull, blomsterbedet er rasert og slimsporene avslører nattens ubudne gjester.
For svenske Nicklas Ericsson fra Skärstad i Jönköping kommune ble problemet nesten uvirkelig stort.
Ifølge SVT fant han for to år siden over 2000 såkalte mordersnegler, også kjent som brunskogsnegler, på tomten sin i løpet av én eneste kveld.
La veisalt rundt tomten
Nicklas bestemte seg for å gjøre noe drastisk.
Han la veisalt rundt tomtegrensen for å hindre sneglene i å komme inn. Ifølge ham selv ble resultatet svært effektivt: Fra flere tusen snegler til nesten ingen.
I år skal han ikke ha sett mer enn rundt ti snegler i hagen, og derfor har han heller ikke saltet på nytt. Grunnen er at han vil unngå skader på gresset.
Men metoden er langt fra ukontroversiell.
Salt kan skade planter, påvirke jorda og i verste fall renne videre ned i grunnvann eller nærliggende natur. Det er nettopp derfor fagfolk advarer mot å bruke salt som sneglemiddel i hagen.
Fagfolk advarer mot salt
I Sverige fraråder Kemikalieinspektionen bruk av vanlige kjemiske produkter som plantevernmiddel i hagen, og peker blant annet på vanlig salt som et eksempel på produkter som ikke skal brukes mot vegetasjon.
Også norske fagmiljøer advarer mot salt som metode.
NIBIO skriver at å avlive snegler med salt ikke anbefales, fordi det utsetter sneglene for unødvendige påkjenninger. Riksförbundet Svensk Trädgård advarer også mot salt og skriver at salt på jord kan ødelegge jordstrukturen og forstyrre plantenes væskebalanse.
Nicklas er klar over at metoden skader noe av vegetasjonen rundt tomten. Det bekymrer ham likevel ikke nevneverdig.
Da SVT spør hva han tenker om at sneglen dør en plagsom død, svarer han kort:
– De plager jo meg, sier Nicklas Ericsson.
Eksperten anbefaler en annen metode
Bløtdyreksperten Jonas Roth anbefaler ikke metoden Nicklas har brukt.
Han mener den bedre løsningen er en raskere avliving.
– Å aktivt gå og dele dem på midten er vel det som gjelder, synes jeg, sier Jonas Roth.
Det samme rådet finner man også hos NIBIO, som skriver at det raskeste er å dele sneglene i to der man finner dem.
Det høres kanskje brutalt ut, men ifølge fagfolk er det mer skånsomt enn salt, som kan føre til en langsommere og mer plagsom død for sneglen.
Dette bør du gjøre i stedet
Brunskogsneglen er en fremmed art som kan gjøre stor skade i norske hager. Men ekspertene peker på at kampen bør tas på en måte som ikke samtidig ødelegger jorda og plantelivet.
NIBIO anbefaler blant annet å gå på sneglejakt med hodelykt, gjerne om kvelden når sneglene kommer frem. Man kan også bruke feller for å øke fangsten.
I et forsøksopplegg i 16 privathager fra 2005 til 2007 ble sneglebestanden redusert med rundt 75 prosent i hagene der man fanget og drepte mange snegler over tid.
Sosialnytt har tidligere skrevet om en hjemmelaget sneglefelle som mange hageeiere har testet mot brunsnegler. Det kan være et alternativ for dem som vil samle sneglene mer effektivt uten å helle salt utover hagen.
Det er også viktig å vite at ikke alle snegler i hagen bør fjernes. Sosialnytt har også tidligere skrevet om leopardsneglen – en snegle mange bør la være i fred fordi den faktisk kan spise brunsnegler.
Den viktigste huskeregelen
Det er lett å forstå frustrasjonen når hagen invaderes av brunsnegler.
Men selv om salt kan virke effektivt, advarer fagfolk tydelig mot metoden. Det kan skade jord, planter og miljø – og gir sneglene en unødvendig plagsom død.
Den beste strategien er derfor ikke ett desperat kjerringråd, men jevn innsats: plukk snegler, fjern egg, rydd bort gjemmesteder, bruk feller og samarbeide gjerne med naboene.
