Den ser kanskje litt spesiell ut ved første øyekast. Smaken er syrlig, konsistensen minner om tynn yoghurt – og mange forbinder den gjerne med besteforeldrene sine.
Likevel er Kefir i ferd med å bli en av de største helsetrendene innen mat og drikke.
Flere eksperter mener nemlig at den fermenterte melkedrikken kan ha positive effekter både på fordøyelsen, tarmfloraen og immunforsvaret.
Hva er egentlig kefir?
Kefir er en fermentert melkedrikk med røtter fra Kaukasus og Midtøsten.
Drikken lages ved hjelp av såkalte kefirkorn – en levende bakterie- og gjærkultur som fermenterer melken over tid.
Resultatet blir en lett syrlig og litt perlende drikk som inneholder store mengder melkesyrebakterier.
Mange sammenligner kefir med yoghurt eller skyr, men kefir skiller seg ut ved å inneholde flere typer probiotiske bakterier og gjær.
Derfor snakker «alle» om tarmflora nå
De siste årene har interessen for tarmhelse eksplodert.
Forskere har nemlig oppdaget at tarmfloraen kan påvirke langt mer enn bare fordøyelsen – blant annet immunforsvar, energi, søvn og psykisk helse.
Studier peker på at fermenterte matvarer som kefir, surkål og kombucha kan bidra til en sunnere bakteriebalanse i tarmen.
Flere forskere mener også at en sunn tarmflora kan påvirke produksjonen av serotonin – et signalstoff som er viktig for humør og velvære.
Nye studier gir lovende resultater
Ny forskning viser nå at kefir kan være spesielt interessant for enkelte pasientgrupper.
Et studie fra Mayo Clinic fant at kefir kunne bidra til bedre tarmflora hos kritisk syke intensivpasienter.
Forskerne mener dette potensielt kan redusere risikoen for infeksjoner og styrke tarmhelsen.
Andre studier peker også på at kefir kan ha positiv effekt på:
- fordøyelse
- kolesterol
- blodtrykk
- bakterier i munnen
Forskerne understreker samtidig at det fortsatt trengs mer forskning før man kan slå fast alle effektene sikkert.
Kefir eller yoghurt – hva er sunnest?
Mange lurer på om kefir faktisk er sunnere enn yoghurt.
Svaret avhenger litt av hva man er ute etter.
Kefir inneholder vanligvis flere probiotiske bakterier, mens produkter som gresk yoghurt og skyr ofte har mer protein.
Begge deler kan være bra for kroppen – men kefir trekkes særlig fram for de levende bakteriekulturene.
Slik lager mange kefir hjemme
Stadig flere lager også kefir selv hjemme på kjøkkenet.
Prosessen er overraskende enkel:
Man blander melk og kefirkorn i en beholder og lar det stå i romtemperatur i opptil to døgn.
Deretter siles kefirkornene fra, og drikken settes kaldt.
Noen velger også vannkefir – et laktosefritt alternativ som fermenteres i sukkerholdig vann og minner mer om kombucha.
Viktig å starte forsiktig
Selv om kefir trekkes fram som sunt, anbefaler ekspertene å starte rolig.
For store mengder på kort tid kan gi oppblåst mage eller ubehag – spesielt dersom kroppen ikke er vant til mye probiotika.
For de fleste holder det med ett til to glass om dagen.
