Anne C. Olsen 
En ny undersøkelse viser store forskjeller i nordiske drikkevaner.
Nordmenn er minst negative til det å være fyllesyk, men mest restriktive til alkohol rundt barn, ifølge ny nordisk undersøkelse.
Hvor like er de nordiske landene, Norge, Sverige, Danmark og Finland, når det kommer til alkoholkultur? Og stemmer forestillingene vi har om våre naboers alkoholbruk?
I følge en ny nordisk undersøkelse, gjennomført av svenske IQ-initiativet, kommer det fram at det finnes både likheter og store forskjeller mellom de nordiske landene.
IQ-initiativet er et frittstående datterselskap av Systembolaget (svenskenes vinmonopol).
Blant annet skiller Norge seg ut ved at vi er minst negative til det å bli fyllesyk.
Mens over halvparten av svenskene mener det er feil å drikke så mye at man blir fyllesyk dagen derpå, så mener bare 4 av 10 nordmenn det samme.
– Det at nordmenn aksepterer «fyllesyken» mer enn sine nordiske naboer signaliserer at vi kanskje synes det er mer greit å drikke for mye. Dette kan handle om investeringsverdien vi mener vi oppnår på fest og være sosiale med alkohol, sier rådgiver Hanne Backe-Hansen i Blå Kors.
Nordmenn mest restriktive rundt barn
Men, selv om vi er mer aksepterende til bakfylla, er derimot Norge det landet i Norden der det er minst akseptert å bli full når barn er til stede. Over 9 av 10 mener dette er galt. Her er også svenskene restriktive.
Barns tilstedeværelse når voksne drikker alkohol i Danmark derimot, er mer akseptert. Her mener kun 7 av 10 dansker at dette er feil.
– Det er mange måter å lese disse svarene på, så det er viktig at vi har med kontekst når vi leser disse tallene. For eksempel så er aldergrensen i Danmark for å kjøpe alkohol 16 år, mens den er 18 år i de andre nordiske landene. Denne aldersforskjellen har nok mye å si for hvordan respondentene svarer, sier Backe-Hansen.
I Norge og Sverige, som er de mest restriktive landene når det gjelder alkohol og barn, svarer for eksempel rundt 7 av 10 at det er feil å gi alkohol til ungdom under 18, mens det i Danmark kun er 2 av 10 som mener at dette er feil.
– Dette må vi helt klart se i sammenheng med aldersgrenseforskjellene. Dette er et eksempel på hvordan statlige regler er med på å prege våre holdninger til alkohol, forklarer hun.
Nordmenn og finner mest positive til hverdagsdrikking
Når det kommer til det å drikke i hverdagen, er det nordmenn og finner som er mest liberale, ifølge undersøkelsen.
Her svarer rundt halvparten i begge landene at det å drikke ett glass vin eller to til middagen på en vanlig tirsdag, er greit.
Til sammenlikning mener kun 3 av 10 svensker og 4 av 10 dansker at dette er innafor.
I arbeidslivet finner vi også svært ulike syn om alkohol på jobben i de nordiske landene. Her er det Norge som har de mest restriktive holdningene til å drikke alkohol i arbeidstiden, da over halvparten mener at dette er feil. Finland har de mest liberale holdningene til dette, der bare en fjerdedel synes at det feil å skåle med alkohol i arbeidstiden.
Ifølge en undersøkelse gjennomført av FHI, rapporterte norske arbeidstakere at drikking i arbeidstiden er svært uvanlig, og de viste relativt restriktive holdninger når det gjaldt drikking i arbeidstiden og beruselse på sosiale arrangementer i jobbregi.
– Dette kan handle om kulturen vi har i arbeidslivet, og at det også statlig og politisk legges føringer for forebygging av rus- og alkoholproblematikk på arbeidsplassen. For eksempel gjennom intanser som kompetansesenteret Akan, som eies av LO, NHO og staten, påpeker Backe-Hansen.
Men selv om drikking i arbeidstiden og beruselse på sosiale arrangementer blir sett på som problematisk, mener samtidig en tredjedel at alkohol bidrar til å styrke arbeidsmiljøet og at alkohol spiller en viktig rolle for nettverksbygging.
Altså ser det ut til at det er et tydelig skille mellom holdninger til moderat konsum i jobbrelaterte situasjoner og drikking i arbeidstiden eller fyll på sosiale arrangementer.
Pandemien har endret holdningene til alkohol
Under pandemien skiller særlig norske holdninger seg ut når det gjelder å drikke alkohol i hjemmet på hverdagene. Disse holdningene har blitt mer liberale. Og særlig i Norge. Her svarer hele 1 av 3 at det har blitt mer akseptert å drikke alkohol på en hverdag under pandemien.
I Danmark, Sverige og Finland er holdningene til dette spørsmålet svært annerledes, da bare litt over 1 av 10 mener det samme.
– Her er det nok lurt å sammenligne restriksjonene de ulike landene har hatt med nedstenging av restauranter og barer. For eksempel var Norge det eneste nordiske landet som gjennomførte skjenkestopp, og hadde i tillegg de strengeste skjenkereglene i hele Norden. Det har nok en stor betydning for hvorfor Norge skiller seg ut i besvarelsene her. Det kunne vært interessant å se hvordan disse svarene endrer seg når samfunnet åpner opp igjen, avslutter Backe-Hansen.