Anne C. Olsen 
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) sier nordmenn må forberede seg på å tilbringe vinterferien i Norge.
Onsdag kveld ble grensene inn til Norge i praksis stengt. Under regjeringens pressekonferanse der de nye reglene ble presentert ba statsminister Erna Solberg (H) nordmenn la være reiser på ferie til utlandet, selv om de tar karantenen når de kommer hjem igjen. Det skriver NTB ifølge Nettavisen.
– Til de nordmenn som har synes at det har vært greit å reise til utlandet på ferie, vil jeg si at det er det ikke lenger, sier hun og legger til at det er unødvendig å reise på ferie til utlandet selv om man tar karantene etterpå.
– Nå synes jeg at vi alle skal stille solidarisk opp, sa Solberg.
Hvor lenge nordmenn må vente på å dra på utenlandstur er uvisst. Men den første kommende ferien, vinterferien, må ifølge helseminister Bent Høye tas i Norge
– For det første får de en vinterferie i Norge, det er det viktigste, svarte Høie ifølge Nettavisen på spørsmål om hva slags vinterferie nordmenn har i vente.
Avhengig av hvor i landet man bor er det ferie i uke 8 eller uke 9, det vil si siste uken i februar eller første uken i mars.
– De kommer ikke til å møte så mange fra andre land på vinterferien i Norge, fortsatte han.
Vaksinepass
Mange er etterhvert utålmodige på å komme seg ut på reise. NTB melder ifølge Nettavisen at Island har løst dette ved at samtlige av de 4.800 vaksinerte islendingene har fått såkalte vaksinepass. Det innebærer at vaksinerte islendinger får et digitalt sertifikat som de kan legge frem i grensekontrollen og dermed være unntatt reiserestriksjoner.
Det islandske vaksinepasset er foreløpig ikke internasjonalt anerkjent. Island ønsker å tillatte andre europeerne med lignende vaksinepass adgang til landet.
Ordningen er en diskusjon i EU-landene, men det er foreløpig ikke avgjort hvordan slike vaksinepass skal utformes.
Passet skal gjøre det mulig for vaksinerte å slippe karantene når de krysser grensene. Norge har ikke vurdert om vaksinerte skal få slike fordeler.
Onsdag publiserte også Bent Høie et lengre innlegg på Facebook hvor han forklarer hva Norge nå gjør for å forhindre spredning av mutasjonen.
Hele innlegget kan du lese nedenfor:
«Rett før jul ble vi kjent med at en betydelig mer smittsom variant av koronaviruset var oppdaget og spredd i Storbritannia.
Den 21. desember stoppet regjeringen flytrafikken og innførte krav om testing for alle som i løpet av de siste 14 dagene hadde kommet fra Storbritannia.
Siden da har regjeringen – basert på faglige råd – kontinuerlig strammet inn og forsterket reglene for å få lov til å reise inn til Norge.
Det muterte viruset har siden spredd seg betydelig i mange land som ikke overvåker omfanget av mutasjoner på samme måte som Norge, Danmark og Storbritannia.
Derfor har regjeringen – etter råd fra helsemyndighetene – i dag besluttet å innføre svært strenge regler for hvem som får reise inn i landet. Fra midnatt, natt til fredag innfører vi de strengeste innreisereglene til Norge siden 12. mars i fjor.
I praksis blir grensen stengt for alle som ikke er bosatt i Norge.
Det gjøres unntak for:
• Personer som ivaretar kritiske samfunnsfunksjoner
• Personer som driver med vare- og persontransport
• Helsepersonell fra Sverige og Finland som arbeider i norsk helse- og omsorgstjeneste
• Personer som skal gjennomføre fastsatt samvær med barn
• Og personer som ellers har helt spesielle grunner for å komme til Norge.
Dette sikrer at kritiske varer og tjenester kommer inn til Norge. Men det betyr at mange arbeidsinnvandrere ikke kan komme de neste ukene.
Tredje januar innførte regjeringen strenge nasjonale tiltak mot smittespredningen.
Det var ikke bare fordi vi var svært urolige for smittesituasjonen i Norge.
Det var også fordi vi var usikre på om den muterte varianten fra Storbritannia – og andre smittsomme varianter av viruset – var kommet til landet og kunne spre seg.
De samme vurderingene var med da vi 18. januar i hovedsak forlenget disse nasjonale tiltakene inntil videre.
Tiltakene har virket. Innreiserestriksjonene innebærer strengere kontroll av testing og karantene. Vi oppdager flere som er smittet, og de settes i karantene. De nasjonale tiltakene har også virket.
Ukesrapporten fra FHI for uke 3 viser en nedgang i antall smittetilfeller på 53 prosent siden uke 1, som var den verste smitteuken hittil i pandemien.
R-tallet er nå estimert til å være på 0,6.
Like etter jul ba Erna befolkningen bli med på et krafttak.
Dette krafttaket har mest sannsynlig gjort at det muterte viruset ikke har spredt seg så mye som det ellers kunne ha gjort.
Dere stilte opp – slik dere har gjort igjen og igjen gjennom hele pandemien. Tusen takk!
I helgen innførte regjeringen svært strenge tiltak i Nordre Follo og 24 andre østlandskommuner.
Målet var nettopp å slå ned spredningen av den mer smittsomme varianten av viruset og få oversikt over situasjonen.
Dette er ment som kortvarige, strenge tiltak. Vi kan også innføre tilsvarende tiltak andre steder i landet hvis det dukker opp smittespredning av denne varianten.
Spredningen vi ser i resten av verden er alvorlig. I en slik situasjon mener regjeringen at det er helt nødvendig med kraftige restriksjoner for å redusere risikoen for import av mer smittsomme varianter av koronaviruset.
Dette er inngripende og regjeringen vil ta en ny vurdering om to uker. Vi vil ha nært samarbeid med partene i arbeidslivet for å finne gode løsninger innenfor et strengt regime. Og for å kunne justere tiltak hvis det er nødvendig.
Men vi må være forberedt på at vi kommer til å ha strengere innreiserestriksjoner en stund lenger.
Vi er klar over at innstrammingene i innreiseregler vil ramme mange. Viktig arbeid kan stoppe opp, bedrifter kan få utfordringer med å få utført kontrakter, og venner og familier vil ikke kunne møtes og besøke hverandre.
Mange vil spørre om dette er forholdsmessig i en tid med synkende smitte i Norge.
Svaret er ja.
Regjeringen deler Helsedirektoratets og Folkehelseinstituttets vurdering om at dette er et riktig tiltak, nettopp fordi smittesituasjonen i Norge skiller seg vesentlig fra situasjonen i de fleste andre land.
Norge har en lavere andel av befolkningen som er smittet, og vi har bedre overvåkning av den mer smittsomme varianten enn de fleste andre land.
Derfor er det riktig for oss at vi fortsatt har innreiseregler som er blant de strengeste i Europa. Samtidig må vi lære av det som har skjedd andre steder.
Erfaringer fra andre land viser at den nye varianten av viruset har et betydelig spredningspotensial.
Vi ser at andre land har gått fra lave smittetall til ukontrollert spredning på landsbasis på få uker, slik som i Irland.
Konsekvensene for barn og unge, arbeidsplassene og samfunnet er betydelige når man igjen må stenge kraftig ned over lang tid.
Vår felles innsats etter jul har gitt oss et overtak i møte med den nye varianten av koronaviruset.
De i praksis stengte grensene skal hjelpe oss i å beholde det overtaket.
Vi er heldigvis kommet dit at stadig flere blir vaksinert, slik at de mest sårbare i samfunnet beskyttes mot smitten.
Dette arbeidet er godt i gang.
Derfor er det av stor verdi at vi klarer å slå ned den mer smittsomme varianten av viruset, og forsinke virusets muligheter til å spre seg i Norge.»