Anne C. Olsen 
Regjeringen har besluttet at Norge går over til en normal hverdag med økt beredskap lørdag 25. september klokken 16.00.
– Smittetallene synker. Sykehusinnleggelsene har flatet ut. I løpet av få uker forventer vi at store deler av den norske befolkningen er fullvaksinerte. Folkehelseinstituttet mener at det er liten risiko for at epidemien skal komme ut av kontroll, gi betydelig sykdomsbyrde eller true helsetjenestens kapasitet. Derfor kan vi gå tilbake til en normal hverdag. Vi vil fjerne de aller fleste smitteverntiltakene, sier statsminister Erna Solberg.
Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI) har anbefalt å gå over til en normal hverdag med økt beredskap i månedsskiftet september/oktober.
Etter å ha fulgt tett med på utviklingen denne uken, har regjeringen besluttet å gå over til en normal hverdag med økt beredskap lørdag 25. september kl. 16.
– Selv om hverdagen nå blir som normal for de fleste, er ikke pandemien over. Folk vil fremdeles bli syke og derfor er det viktig at alle vaksinerer seg. I tillegg vil samfunnet ha økt beredskap og raskt kunne iverksette tiltak hvis situasjonen tilsier det. Kommunene vil fortsatt ha en viktig rolle i å reagere hvis utbrudd fører til at kapasiteten i helsetjenesten utfordres, understreker Solberg.
Disse reglene og rådene gjelder fra lørdag kl. 16:
Når vi går over til en normal hverdag, fjernes alle restriksjoner innenlands, med unntak av kravet om å gå i isolasjon hvis du er syk med covid-19.
Dette gjelder fra og med lørdag 25. september kl. 16:
– Meteren gjelder ikke lenger. Vi kan da være sammen på samme måte som tidligere.
Begrensningene på hvor mange som kan være sammen på arrangementer oppheves.
Det er slutt på krav om bordservering og innslippsstopp.
Dersom du får symptomer på luftveisinfeksjon, bør du fremdeles teste deg. Det gjelder også vaksinerte.
Hvis du blir smittet med korona, må du isolere deg for å unngå å smitte andre. Det vil ikke være en anbefaling, men en regel som du kan få bot for å bryte.
Det anbefales at uvaksinerte som bor sammen med en som er blitt smittet, tester seg eller går i karantene. Det gjelder uavhengig av om man får symptomer eller ikke. Andre uvaksinerte nærkontakter trenger ikke å gå i karantene, men bør ta en test.
– Vi beholder også de rådene vi har blitt så godt kjent med: Om å vaske hendene ofte, hoste i et lommetørkle eller i albuekroken og holde oss hjemme hvis vi er syke, sier Solberg.
Selv om de aller fleste bransjestandarder og smittevernveiledere nå opphører, oppfordrer hun virksomhetene til å opprettholde gode smitteverntiltak, slik at kunder for eksempel har tilgang til håndsprit.
– Vi beholder trafikklysmodellen for skolene og barnehagene. Dersom den enkelte kommune mener at smittesituasjonen tilsier behov for å fatte vedtak om lokale tiltak, vil trafikklysmodellen gi god veiledning, påpeker statsministeren.
Hun legger til at det er viktig for å gi elevene en mest mulig normal hverdag. Selv om stadig flere er vaksinerte, kan det fremdeles oppstå situasjoner hvor det er behov for lokale tiltak
– Men kortversjonen er: Nå kan vi leve som normalt, understreker Solberg.
Regjeringens strategi har frem til nå hatt et overordnet mål om kontroll på pandemien.
Men fordi så mange er vaksinerte, er det nå andre vurderinger av hva som er nødvendig for å ha pandemien under kontroll.
Overgangen til en normal hverdag med økt beredskap, betyr at Norge går fra en kontrollstrategi til en beredskapsstrategi.
– Det nye målet i regjeringens strategi er å hindre at pandemien fører til betydelig sykdomsbyrde og belastning på kapasiteten i kommunene og sykehusene. Samtidig skal folk ha en mest mulig normal hverdag. Offentlige tjenester skal gis på et forsvarlig nivå, og økonomien skal beskyttes, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Disse fire indikatorene skal brukes når myndighetene skal vurdere hvor stor sykdomsbyrde vi skal håndtere:
- Hvor mange som er innlagt på sykehus
- Hvor mange som er på intensivavdelinger
- Aldersfordelingen blant de innlagte
- Kapasiteten i kommunene
Smittetallene for covid-19 blir derfor mindre viktige fremover, mens den samlede belastningen som også inkluderer influensa og RS-virus, blir mer avgjørende.