søndag, desember 5, 2021

Norge endrer praksis etter barnevernsdommer

Mest lest nå

Norsk barnvernspraksis er endret etter dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), ifølge ny rapport.

– Det er helt tydelig at norsk barnevernspraksis har fått med seg det som har skjedd, sier Ingunn Festøy Alvik.

Ingunn Festøy Alvik står bak rapporten «Samvær etter omsorgsovertakelse – en undersøkelse av praksis fra fylkesnemnder og lagmannsretter» og har gjort en juridisk undersøkelse av 69 saker fra andre halvdel av 2020.


Hovedfunnet i rapporten er at praksisen i sakene som er gjennomgått i stor grad er i tråd med avgjørelser fra Høyesterett og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

– Det er totalt 43 barnevernssaker mot Norge, og vi har blitt felt i elleve av dem. Mye tyder på at norsk praksis om samværsfastsettelse i domstoler og fylkesnemnder tidligere har vært ganske standardpreget, og at man for tidlig i saksforløpene har lagt til grunn at omsorgsplasseringene av barn skulle bli langvarige, sier Alvik.

Rapporten konkluderer med at det nå gjennomgående blir tilrettelagt for mer samvær mellom barn og foreldre enn hva som var vanlig i fylkesnemndene før dommene i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Målet om gjenforening mellom barn og foreldre opprettholdes også i de aller fleste sakene.

– Det har tidligere blitt utmålt forholdsvis lite samvær mellom barn og foreldre i disse sakene. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er opptatt av gjenforening mellom foreldre og barn, og for å få til en tilknytning som gjør gjenforening mulig, må det gis mer samvær mellom foreldrene og barna i disse sakene, sier hun.

Fastsettes mer samvær nå enn før

Ifølge rapporten fra Alvik er praksis langt på vei i samsvar med høyesterettsdommer som bygger på dommer fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen .

– Hovedinntrykket mitt er at begrunnelsene for samværsfastsettelse er grundige og konkrete, sier hun.

Alvik konkluderer med at det fastsettes mer samvær enn hva som var praksis tidligere.

Samtidig blir omsorgsovertakelsen langvarig i langt færre saker enn det som synes å ha vært praksis tidligere. Gjenforeningsmålet står sterkt, og det utmåles mye samvær sammenlignet med tidligere.

Det er ikke mange av sakene, men jeg er bekymret for barn man ikke vet om har vært utsatt for vold eller overgrep under foreldrenes omsorg, påpeker hun

Er Norge for flinke? 

– Men man kan stille spørsmål om Norge har blitt for flinke. I noen av sakene beskrives foreldrene med veldig svak omsorgsevne, det har blitt satt inn betydelige hjelpetiltak og det er lite som tyder på at foreldrenes omsorgsevne vil kunne bedres, sier Alvik.

Hun mener det i noen tilfeller burde blitt grundigere vurdert om vilkårene for å forlate målet om familiegjenforening var oppfylt.

– I disse tilfellene kunne man vurdert dette slik at barnet kunne få ro i sin nye omsorgsbase, og at man kunne fastsatt samvær uten målet om gjenforening for øye. Når gjenforeningsmålet opprettholdes, må det som utgangspunkt fastsettes relativt mye samvær, sier Alvik.

Vold og overgrep må undersøkes bedre

Alvik kommer også med kritikk av fylkesnemndene i noen av sakene der det kan være en sannsynlighet for at barna har blitt utsatt for vold eller overgrep.

– Det er ikke mange av sakene, men jeg er bekymret for barn man ikke vet om har vært utsatt for vold eller overgrep under foreldrenes omsorg, sier hun.

Hun påpeker at det er momenter i saksfremstillingene i noen få saker som tyder på at barna kan ha blitt utsatt for dette. Det kan være uttalelser fra barna selv om hva foreldrene har gjort med dem.

– Uttalelsene er såpass tydelige og utdypende at man kan lure på om det faktisk har skjedd. Det er litt påfallende at nemnda eller domstolen ikke går inn i vurderingen av om barnet har blitt utsatt for vold eller overgrep i disse sakene, sier Alvik.

Ved å ikke ta til følge at vold eller overgrep har skjedd risikerer barnet dette gjelder å måtte ha mye samvær med foreldrene, eller i verste fall å bli gjenforent med foreldre som har utsatt dem for vold eller overgrep.

– Man kan lure på om barnas rett til beskyttelse ivaretas i tilstrekkelig grad når myndighetene ikke går ordentlig inn i bevisvurderingene, sier hun.

Men Alvik påpeker også at utsagn og beskrivelser fra barna ikke nødvendigvis trenger å være riktige heller.

– Det viktige er at dette ses nøye på, sier hun.

Få med deg alle sakene våre! Klikk liker for å følge oss på Facebook

Følg oss på sosiale medier

134,582FansLik
1,600FølgereFølg
236FølgereFølg
.

NESTE ARTIKKEL
SCROLL NED

Siste nyheter