mandag, august 10, 2020

Norge kåret til verdens beste land å bo i – for 15. året på rad

Mest lest nå

Derfor har hekling og strikking noen fantastiske helsefordeler!

Hekling og strikking er en populær hobby for mange nordmenn. Men foruten å være kjekt, hevder eksperter at du får en rekke helsefordeler ved...

FN har nok en gang kåret Norge til verdens beste land å bo i. På andreplass ligger Sveits, etterfulgt av Irland, Tyskland og Hongkong. Sverige og Danmark ligger på henholdsvis åttende og ellevte plass.

Helt i bunnen av lista, ligger Chad, Den sentralafrikanske republikk og Niger. Alle de 12 nederste landene er afrikanske land.

Det er FNs utviklingsprogram (UNDP) som har skrevet rapporten der Norge blir rangert på topp. I den samme rapporten, blir det også konkludert med at helt nye ulikheter enn tidligere er i ferd med å utvikle seg mellom mennesker i verden. Det skriver Norway Today.


Tilgang på bredbånd skaper ulikheter

Tidligere har verden håndtert kriser som sult, fattigdom og sykdom. Men nå er det andre ting som øker forskjellene mellom rike og fattige land. Som for eksempel bredbånd og utdannelse.

FN har nok en gang kåret Norge til verdens beste land å bo i. Foto: Canva

«Det som før kun var «greit å ha», som å gå på universitetet eller ha tilgang til bredbånd, blir stadig viktigere forutsetninger for suksess. Når folk kun blir sittende med det aller mest grunnleggende, fjernes trinnene på deres stige mot fremtiden», sier direktør Pedro Conceição for UNDPs Human Development Report (HDR).

Store kjønnsforskjeller

Kjønnsforskjeller er en annen viktig faktor til store ulikheter i verden. Rundt halvparten av folk fra de landene som er undersøkt i rapporten mener at menn er bedre egnet som politiske ledere enn kvinner. Over 40 prosent synes at menn er bedre egnet som næringslivsledere.

Ifølge FN-rapporten, vil det ta 202 år før dagens kjønnsgap jevnes ut når det gjelder økonomiske muligheter.

Mange demonstrasjoner

Vi har også vært vitne til flere demonstrasjoner i land rundt om i verden den siste tiden. Blant annet De gule vestene i Frankrike og massedemonstrasjonene i Hongkong, Chile, og i Catalonia i Spania.

«Folk samler seg i gatene av ulike årsaker – prisen på en togbillett, bensinpriser, krav om politisk frihet og jakten på rettferdighet. Dette er ulikhetens nye ansikt», sier UDNP-sjef Achim Steiner.

Vi har også sett mange klimademonstrasjoner. Ifølge FN-rapporten kan klimakrisen kunne påvirke utviklingen av økte forskjeller i verden. Fattige land vil merke konsekvensene av klimakrisen først og hardest, og klimaendringene er en oppskrift på enda mer ulikhet, står det i rapporten.

LES OGSÅ: Disse ni ville dyrene kan du oppleve i Norge. Kan du gjette hvilke?

130,367FansLik
1,533FølgereFølg

NESTE ARTIKKEL
SCROLL NED

Siste nyheter