Ett år etter at Russland startet angrepskrigen mot Ukraina er utenriksminister Anniken Huitfeldt på banen og øker støtten til FNs humanitære arbeid i Ukraina.
– Vi må stå sammen om å støtte det ukrainske folk. Norge er en solid og sterk støttespiller for Ukraina. Vi gir nå 400 millioner kroner til FNs humanitære arbeid i første del av 2023.
Dette sier utenriksminister Anniken Huitfeldt i en pressemelding idet krigen i Ukraina nå går inn i sitt andre år.
Det er ett år siden krigen i Ukraina brøt ut. Ifølge FN trenger 17,6 millioner mennesker hjelp, og de ber om over 55 milliarder kroner i humanitær bistand til de rammede i år.
– Hver dag fører krigen til død, lidelse og folk på flukt fra hjemmene sine. Vi fortsetter den humanitære innsatsen for sivile i Ukraina. Norge gir nå 400 millioner kroner til FNs arbeid for de mange millionene av mennesker som trenger hjelp, sier Huitfeldt.
Relatert: Fredag er det ett år siden krigen startet
Støtten går til FNs responsplan
Støtten går til FNs responsplan for 2023 for både humanitære behov og folk på flukt, som ble lagt frem denne uken. Kvinner og barn utgjør rundt 86 prosent av flyktningene fra Ukraina, ifølge FN. Norge har mulighet til å være en rask og fleksibel giver, og kan derfor gi et første tilsagn om støtte med en gang.
– Det er viktig å bidra raskt og fleksibelt. Det norske bidraget kom samme dag som FN offentliggjorde sine behov for i år. Støtten går til mat, helsehjelp, kontanter til folk, beskyttelse og annen livreddende bistand. Norge bidrar både til å møte ukrainernes umiddelbare behov, og til langsiktig gjenoppbygging, sier Huitfeldt.
Norge har siden krigen startet gitt om lag 2,6 milliarder kroner til den humanitære innsatsen. Støtten går gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og de store norske og internasjonale organisasjonene.
De humanitære prinsippene ligger til grunn for den norske humanitære innsatsen.
– Russlands krig har dramatiske konsekvenser. Lidelsen for sivile er vanskelig å fatte, og ødeleggelsene er enorme. Norge fordømmer Russlands krigføring i Ukraina, og støtter det ukrainske folks legitime forsvarskamp, sier Huitfeldt.
Et bredt flertall på Stortinget er enige om å fortsette støtten til Ukraina med 75 milliarder kroner over fem år. Det vil si 15 milliarder kroner årlig. Det sikrer at et høyt nivå på støtten kan opprettholdes over tid. Dette gir våre samarbeidspartnere i det humanitære arbeidet mulighet til å være langsiktige og fleksible.
Relatert: Zelenskyj planlegger møte med Kina
Dette er FNs responsplan
– I 2023 vil felles innsats og fortsatt støtte til begge responsplanene gjøre det mulig for partnere i Ukraina og vertsland for flyktninger å nå millioner av mennesker med beskyttelsestjenester. Dette inkluderer psykisk helse og psykososial støtte, barnevern og kjønnsbasert voldsforebygging og respons, krisesenterstøtte, forsyninger til grunnleggende behov og kontanthjelp, sier FN på hjemmesiden for responsplanen
Den humanitære responsplanen for Ukraina samler mer enn 650 partnere. De fleste av partnerne er ukrainske organisasjoner som sørger for å distribuere mat, helsehjelp, kontanter og annen livreddende hjelp.
I tillegg omfatter responmsplanen også de mange flyktningene fra Ukraina i 10 ulike vertsland: Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Moldova, Polen, Romania og Slovakia. Her arbeider FN sammen med nasjonale partnerefor å bistå ukrainske flyktninger og lokalsamfunnene i vertslandet som har tatt imot flyktningene.
Den humanitære situasjonen i Ukraina forverret seg raskt i 2022, etter at den russiske invasjonen eskalerte etter åtte år med konflikt i øst til en fullskala krig.
Ødeleggelsene og ødeleggelsene har vært svimlende, og rundt 40 prosent av Ukrainas befolkning som nå trenger humanitær hjelp og beskyttelse.
Krigen har også tvunget mange til å flykte fra Ukraina, noe som har resultert i en humanitær krise av et omfang som ikke har vært vitne til i Europa på flere tiår.
Krigen forårsaker død, ødeleggelser og fordrivelser daglig – i et svimlende omfang.
Siden krigen startet har humanitære organisasjoner i Ukraina gjort alt for å skalere opp bistanden til alle regioner i landet.
Nesten 16 millioner mennesker over hele Ukraina mottok hjelpe- og beskyttelsestjenester i 2022, inkludert områder utenfor regjeringens kontroll.