Eivind Skår Ertesvåg 
Norge har passert et nytt befolkningshopp. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at folketallet ved utgangen av 3. kvartal 2025 var oppe i 5.618.400 innbyggere. Det betyr en økning på 11.400 personer siden forrige kvartal.
Men bak tallene skjuler det seg både oppturer og nedturer – og helt nye tendenser i norsk demografi.
Et av de mest oppsiktsvekkende funnene i SSBs ferske rapport er at fødselstallene fortsetter å øke. Etter flere år med bekymringsfulle tall, peker pilene nå oppover.
I 3. kvartal ble det født 15.400 barn, noe som er 870 flere enn i samme periode i fjor. Hittil i 2025 har det blitt født 43.200 barn – en økning på 1.200 sammenlignet med samme tid i 2024.
Seniorrådgiver Magnus Haug i SSB forklarer utviklingen slik:
– Så langt i 2025 har det vorte fødd 43 200 born. Det er 1 200 fleire samanlikna med dei tre første kvartala i 2024. Om det ikkje kjem ein tydeleg nedgang i 4. kvartal, vil vi sjå ein auke i fødselstalet for tredje året på rad, og at det såkalla samla fruktbarheitstalet stig.
At fruktbarheten øker for tredje år på rad, vil være historisk – og bryter en trend som i mange år gikk i motsatt retning. Det betyr likevel ikke at alt er tilbake til normalen.
– Så skal ein vere merksam på at fruktbarheita framleis er låg, historisk sett, understreker Haug.
Fødselstallene økte i alle seks sentralitetsnivåer – fra de store byene til de mest spredtbygde kommunene. Justert for antall kvinner i ulike aldersgrupper viser dette at veksten ikke er begrenset til storbyregioner, men breddes ut over landet.
Dette kan tyde på en ny og mer stabil fødselstrend, i motsetning til tidligere år hvor veksten var konsentrert rundt storbybeltet.
Innvandringen faller – og bremser folkeveksten
Til tross for økte fødselstall er den totale folkeveksten i 3. kvartal lavere enn kvartalene de siste årene. Årsaken er tydelig: Norge får færre nye innvandrere.
Haug forklarer:
– Etter ein topp i 2022 grunna Russlands krig i Ukraina, har innvandringa sokke att. Ukrainske statsborgarar var likevel den største innflyttargruppa i 3. kvartal.
Innvandringstoppene fra 2022–2023 etter krigsutbruddet i Ukraina er nå erstattet av mer normale nivåer. Det gjør at folkeveksten totalt sett flater ut, selv om fødselstallene øker.
Hva betyr dette for Norge?
SSB-tallene viser en befolkning i endring – og et land som står midt i flere parallelle trender:
• Et mulig trendbrudd i fødselstallene
• Lavere innvandring enn de foregående årene
• En samlet folkevekst som fortsatt er positiv, men moderat
• Fruktbarhetstall som fortsatt er historisk lave, tross bedring
Tallene gir et bilde av et land med forsiktig optimisme – men også demografiske utfordringer på sikt. Samtidig er det en utvikling som påvirker alt fra barnehagekapasitet til eldreomsorg, arbeidskraft og kommuneøkonomi.