Langs den norske kysten ryddes det hvert år enorme mengder plast. Nå har vi for første gang fått en helhetlig oversikt over hva som faktisk forsøpler kysten vår – og tallene er nedslående.
Gjennom overvåkingsprogrammet Rydd i Tide har forskere analysert plasten som skylles i land. Resultatet viser at små taustumper – kapp som blir liggende igjen etter reparasjoner av not og trål – er den største synder.
– Det vi finner aller mest av er korte avkapp fra tau, såkalt bøtekapp. Avkappet havner på sjøen i forbindelse med reparasjoner av not og trål, sier Marte Haave, seniorforsker i SALT.
Hun mener dette kunne vært unngått med bedre rutiner og holdningsendringer i bransjen.
Ryddingen og overvåkingen er finansiert av plastposeavgiften gjennom Handelens Miljøfond. Nå ønsker fondet å bruke kunnskapen til å hindre at søppelet havner i sjøen i utgangspunktet.
– Posepengene sørger for at vi både får ryddet og skaffet oss verdifull kunnskap om hva og hvem som forsøpler kysten vår. Kunnskapen levner ingen tvil om hvor vi må rette innsatsen – men det nytter ikke å rydde uten å stoppe krana, sier daglig leder Cecilie Lind.
Derfor åpnes det nå for at aktører kan søke støtte til tiltak som stopper forsøplingen før den skjer.
Tallene viser at Møre og Romsdal er landets mest forsøplede fylke, med over 250 kilo avfall per kilometer kyst.
– Nå rydder vi gjennomsnittlig 1,2 tonn til dagen. Det er helt klart mindre nå enn første gang vi ryddet, men tilsiget er fremdeles enormt stort. Vi elsker det vi driver med, og tror at det vi gjør er viktig og har en mening, sier Mona Hegglund, daglig leder i Plastjegerne AS.
Også Trøndelag, Troms og Finnmark er hardt rammet, mens Svalbard topper med over 500 kilo per kilometer.
Hele 60 prosent av det identifiserte avfallet stammer fra Norge og våre naboland. Med andre ord er dette et problem vi i stor grad skaper selv – og dermed også kan løse.