Eivind Skår Ertesvåg 
Den snikende sykdommen som kan utvikle seg uten at du merker det – men nå viser tallene en overraskende positiv utvikling.
Prostatakreft har i flere tiår vært den mest utbredte kreftformen blant norske menn. Likevel kommer den ofte nesten uten symptomer – og mange får diagnosen først når det er for sent.
Men nå kommer det endelig oppløftende nyheter: Ifølge Kreftforeningen har antallet tilfeller av prostatakreft i Norge sunket med nesten 10 prosent det siste tiåret.
– Det er lett å tro at flere og flere får prostatakreft, men tallene viser faktisk en nedgang, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, til Klikk.no.
Likevel – over 5000 rammes hvert år
Selv om kurven peker litt nedover, er prostatakreft fortsatt et alvorlig helseproblem. Rundt 5000 menn får diagnosen hvert år, og hele 90 prosent av dem er over 60 år.
– Det skyldes først og fremst at vi lever lenger. Risikoen øker med alderen, forklarer Ross.
Les også: Menn over 50 bør ta denne testen – kan redde liv
Overvekt øker risikoen
Forskning viser at livsstilen din har mye å si for risikoen for prostatakreft – og særlig én faktor peker seg ut:
– Kroppsfett er den enkeltfaktoren som har sterkest sammenheng med økt risiko, sier Ross. – Fysisk aktivitet, sunt kosthold og å holde vekten nede er avgjørende.
Hun peker også på arvelighet som en risikofaktor. Har du far, bror eller bestefar som har hatt prostatakreft, spesielt før fylte 70, bør du være ekstra oppmerksom.
Nesten ingen symptomer
Det skumle med prostatakreft er at den ofte utvikler seg uten tydelige tegn. Ifølge kreftlege Øystein Henske Flatebø ved Aleris Cancer Center kan man ha sykdommen i lang tid uten å merke det.
– De første symptomene kan være svakere urinstråle, hyppigere vannlating eller blod i urinen. Men ofte oppdages kreften tilfeldig gjennom PSA-blodprøve, sier han.
Ved mistanke følges testen opp med MR og deretter målrettede vevsprøver (biopsi). Tidlig oppdagelse kan bety forskjellen på et langt liv – og en tung kreftbehandling.
– Oppdages kreften tidlig, kan man opereres eller få strålebehandling. Uten tidlig oppdagelse kan det bli snakk om livslang hormonbehandling eller cellegift, understreker Flatebø.
