Hjem Meninger «Norsk kjøttproduksjon er en båtlast unna et sammenbrudd»

«Norsk kjøttproduksjon er en båtlast unna et sammenbrudd»

av David Hammer

Jeg snublet forleden dag over en artikkel fra en ‘obskur’ nettside kalt «Steigan.no«. Nettsiden, som er i blogg- og nyhetsformat, drives av den selverklærte kommunisten Pål Steigan. I en artikkel publisert i 2013 tok Steigan opp problemer i norsk matproduksjon og det overdrevne kjøttforbruket. Kommunist eller ei: disse problemene er reelle – spesielt under den globale pandemien vi befinner oss i for øyeblikket. 

Steigan tar opp mange svært viktige temaer i artikkelen. Deriblant at soya-produksjonen i Brasil er en trussel mot regnskogen, og fører til en ødeleggelse av 75 millioner hektar regnskog – en økning på 260 prosent siden artikkelen hans ble publisert.

Et annet punkt som fanget oppmerksomheten min er dette avsnittet: Ett kilo oksekjøtt krever 12.000 liter vann i fôrproduksjonen og fører til et utslipp av CO2 som tilsvarer å kjøre en personbil 250 kilometer.

Artikkelen han refererte til er en artikkel skrevet av New York Times i 2008, der NYT refererte til en forskningsartikkel publisert av National Insitute of Lifestock and Grassland Science fra Japan.

I NYTs artikkel legges det også til at større etterspørsel av kraftfor, slik som korn og soya, vil føre til høyere priser, og dermed føre til en økning av CO2-utslipp.

Ifølge Our World in Data, en respektert nonprofit som måler og analyserer data, har konsumpsjon av kjøtt økt fra 280 millioner tonn i 2008 til 341 millioner tonn i 2018: en økning på 21 prosent!

Nå når Koronakrisen er i full sving, ser man lavere utslippstall fra hele verden, spesielt i Kina. Det er naturlig fordi man ikke bruker bilen, ikke kjøper varer på nettet (i like stor grad som før), og generelt forbruker mindre.

Men selv om lavere etterspørsel av varer fører til mindre forbruk av olje og gass, som igjen fører til lavere CO2-utslipp – er ikke dette nødvendigvis en bra ting med tanke på at når pandemien (forhåpentligvis) forsvinner, vil selskaper forsøke å ta igjen tapt fortjeneste ved å maksimere produksjon av varer.

«Norsk kjøttproduksjon er en båtlast unna sammenbrudd»

Norsk kjøttproduksjon er utrolig nok en båtlast unna sammenbrudd, ifølge Steigan. Kjøttproduksjonen er svært avhengig av varer importert fra land der det produseres store mengder soya og raps. Man skulle tro at soyaen kom fra flere kilder (og med flere skip), men ifølge Steigan, kommer det étt skip fra Brasil én gang i måneden til Fredrikstad.

«Skulle båten ikke komme, ville norsk kyllingproduksjon stoppe omtrent umiddelbart.»

Men hvorfor skulle båten terminert ruten til Fredrikstad? Koronakrisen.
Under kriser, både økonomiske og pandemiske, vil mateksporterende land sette opp handelsbarrierer. Det blir med andre ord dyrere (om ikke umulig) å kjøpe korn fra Kazakhstan og soya fra Brasil.

«Men vi har jo flust med penger… og oljefondet?» Vel, oljefondet er ikke spiselig, og myndighetene i de mateksporterende landene vil åpenbart heller fokusere på sin egen befolkning enn de utenlandske markedene.

Skulle importen av soya falle bort, har vi et alvorlig problem. Det er ikke stor fare for det akkurat nå, men det er en faktor vi må se nærmere på, sa Jan Ivar Botnan, forskningssjef ved avdeling Beskyttelse og samfunnsikkerhet ved Forsvarets forskingsinstitutt, til Nationen i en artikkel skrevet i 2016.

Nei, det var ikke en stor fare i 2016, men nå sitter vi her – dypt i en pandemi og økonomisk krise, uten åpenbare alternativer på bordet.

Om Sosialnytt

Solsialnytt har siden 2014 gitt deg de mest engasjerende historiene i Norge. Hovedfokuset vårt er å gi deg positive historier.