Eivind Skår Ertesvåg 
Den tidligere NRK-profilen Jarl Munch, kjent for sine skarpe analyser og rolige formidling fra verdens mest urolige hjørner, er død. Han ble 90 år gammel.
Munch sovnet inn mandag 6. oktober, bekrefter NRK.
En pioner i utenriksjournalistikken
Jarl Munch begynte sin karriere i NRK allerede i 1963. I 1974 fikk han en rolle som skulle definere både hans liv og norsk utenriksjournalistikk: Han ble NRKs første Midtøsten-korrespondent – med base i Beirut, og senere i Kairo.
Gjennom 1970- og 80-tallet formidlet han historier fra en verden i kaos – med uro, revolusjon og krig som daglig bakteppe. Han dekket blant annet den iranske revolusjonen i 1979, da ayatollah Khomeini tok makten, og rapporterte fra Hellas under militærjuntaens styre.
– Jarl var et unikt tidsvitne i en annen medietid og blir husket som en av NRKs viktige korrespondenter. Han var alltid elegant, både som menneske og journalist, sier utenriksredaktør i NRK, Sigurd Falkenberg Mikkelsen til Dagbladet.
En forteller med tyngde og varme
Etter mange år i felten ble Munch sendt til Paris som korrespondent i 1983. Derfra formidlet han europeiske perspektiver på politikk, kultur og samfunn – alltid med den samme rolige stemmen som gjorde ham til en trygg figur i norske hjem.
Da han vendte hjem igjen, samlet han sine erfaringer i boka Båten på Nilen (1991). Den ble en hyllest til møtene, menneskene og minnene fra et liv i journalistikkens tjeneste.
Kollegaer beskriver ham som en mann med en enestående evne til å lytte, forstå og formidle med empati – en type journalist som blir stadig sjeldnere.
En generasjon som formet NRK
Sammen med navn som Herbjørn Sørebø og Hans-Wilhelm Steinfeld, var Jarl Munch en del av det mange omtaler som «den gylne generasjonen» i NRKs utenriksredaksjon. På 1980-tallet ble trioen selve symbolet på norsk journalistikk med internasjonalt perspektiv.
Han etterlater seg et journalistisk fotavtrykk som har inspirert flere generasjoner korrespondenter.
Med Jarl Munch går en epoke i norsk journalistikk mot slutten. Han vil bli husket som en elegant og etterrettelig formidler – og som en mann som alltid søkte å forstå mer enn å dømme.