Eivind Skår Ertesvåg 
En kvinne lammes i en bilulykke. År senere sitter hun foran en skjerm, tenker på et piano – og datamaskinen spiller «Twinkle, Twinkle, Little Star» for henne. Hjernen hennes er koblet til en datamaskin som oversetter hjerneaktivitet til musikk.
Det høres rørende og fantastisk ut – og det er det også. Men akkurat den typen teknologi forskere nå utvikler, gjør at et stort og ganske skremmende spørsmål presser seg frem: Hvor går grensen mellom hjelpeteknologi og ren tankelesing?
Fra tankestyrt piano til forvarsler om tanker
Nancy Smith, som ble lam fra nakken og ned etter en bilulykke, var en av rundt 90 personer som har fått implantert såkalte hjerne–datagrensesnitt (BCI – brain–computer interface). Når hun så for seg at hun spilte på et virtuelt piano, klarte systemet å tolke signalene og spille melodien.
Det mest oppsiktsvekkende: Systemet begynte å «forstå» hva hun skulle gjøre, før hun selv opplevde at hun gjorde det bevisst. Nevronene i bestemte hjerneområder avslørte intensjonen hennes noen hundredeler av et sekund før handlingen, skriver Nature.
Slike implantater har lenge vært plassert i motorbarken – delen av hjernen som styrer bevegelser. Men nå går forskere lenger bak i hjernen, til områder som handler om planlegging, beslutninger og indre «selvsnakk».
Målet er godt: gi lamme mennesker mer kontroll, gjøre kommunikasjon mulig for dem som ikke kan snakke, og på sikt kanskje også behandle psykiske lidelser med presis hjernestimulering.
Samtidig vokser en ny frykt: Hva skjer når teknologien kan tolke tendenser, lyster, frykt og valg – før vi selv merker dem?
Fra sykehus til stua: Hodebånd som leser hjernen
Implanterte elektroder krever avansert kirurgi. Men i bakgrunnen har en helt annen type teknologi vokst frem: «hodebånd» og ørepropper som leser hjernens elektriske aktivitet via hodebunnen – såkalt EEG.
Disse produktene er allerede på markedet, og markedsføres som verktøy for fokus, meditasjon, trening eller gaming. Flere tusen entusiaster verden over bruker dem allerede, og store teknologiselskaper snuser på feltet. Apple har for eksempel tatt patent på EEG-sensorer i fremtidige AirPods.
Signalene er «grovere» enn det man får fra implantater, men ved hjelp av AI kan selskapene likevel tolke om du er stresset, trøtt, fokusert – eller hvordan du reagerer på ulikt innhold.
Da er det ikke lenger bare legen din som ser hjernedataene dine. Det kan også være et reklameselskap.
– Som å gi dagens dataøkonomi steroider
Etikere advarer nå mot at hjernedata kan bli neste store gullgruve i dataøkonomien. I en rapport fra Neurorights Foundation, som har gått gjennom personvernerklæringer fra 30 selskaper som selger slik forbrukernevroteknologi, konkluderes det med at de fleste har svært svake personvern- og sikkerhetsrutiner. Mange kan i praksis bruke og selge dataene som de vil.
«Dagens dataøkonomi er allerede ganske personvern-krenkende og frihets-krenkende. Å legge til hjernedata er som å gi steroider til det eksisterende systemet», sier neuroetikeren Marcello Ienca.
Utfordringen er ikke bare rådataene – altså de elektriske signalene fra hjernen. Det virkelig farlige er hva som kan utledes av dem når de kobles sammen med all annen info tech-selskapene har om deg: søkehistorikk, sosiale medier, handlemønstre.
Da kan man i teorien begynne å gjette seg til politiske holdninger, sårbar psykisk helse, avhengighetstendenser – og bruke det kommersielt eller manipulerende. PMC+1
Chile går foran – resten av verden henger etter
Noen land har begynt å reagere. Chile har skrevet såkalte «neurorights» inn i grunnloven – rettigheter som skal beskytte mental frihet, tankeprivatliv og hjernedata spesielt.
Flere delstater i USA har også vedtatt lover som gir nerve- og hjernesignaler særskilt vern, og både UNESCO og OECD har kommet med retningslinjer for mental integritet og teknologisk utvikling.
Likevel mener ekspertene at dagens lovverk henger langt etter den teknologiske utviklingen.
Jakten på det ubevisste – hvor går grensen?
Utviklere av hjerne–datagrensesnitt er åpne om at de ønsker å gå lenger enn motorbarken. De vil inn i områdene som styrer følelser, motivasjon, psykiske symptomer og det vi ofte kaller «underbevisstheten».
Målet er å kunne:
- oppdage psykiske lidelser tidligere
- skreddersy hjernestimulering som behandling
- lese indre «selvsnakk» for å gi stemme til dem som ikke kan snakke
Men samtidig dukker det ubehagelige spørsmålet opp: Hvis en maskin kan lage en modell av hjernen din – og «forutse» hva du kommer til å tenke eller føle – hvem har da makten? Deg eller systemet?
«Det leder oss til det siste spørsmålet: Hvordan gjør vi dette trygt?» spør BCI-gründer Tom Oxley.
Akkurat det spørsmålet kommer vi nok til å leve med lenge. Kanskje er tiden inne for å diskutere hjernedata på samme alvorlige måte som vi har diskutert ansiktsgjenkjenning, overvåkning og kunstig intelligens – før teknologien blir allemannseie.