Anne C. Olsen 
I den tredje boken i storverket om kong Olav avslører kongebiograf Tore Rem at kong Olav hadde et eksplosivt temperament.
Det tredje bindet i den store fortellingen om Olav V omhandler først og fremst selve kongegjerningen, et ensomt virke der kongen mangler en dronning ved sin side. Dette forteller Tore Rems forlag, Cappelen Damm.
Boken, som er den tredje og siste i storverket om kong Olav, dreier seg om hoffets ritualer, om hverdagens rutiner, om en hektisk reisevirksomhet, om jubileum etter jubileum, om en mann som først strever med å følge i sin myteomspunnede fars fotspor, men som ender opp som en desidert suksess, en folkekjær folkekonge.
Men kong Olav var ikke bare den smørblide, smilende folkekongen offentligheten kjenner han som.
Rem skriver ifølge Dagbladet at når han var i sitt farligste humør, tok kong Olav ingen hensyn. Hardest gikk det ut over kammertjenerne. Sa de «jeg tenkte bare at», slo han raskt tilbake: «De har da faen ta meg aldri tenkt!» En av lakeiene hans husker at han ropte over bordet, forbi statsministeren, i en stor middag: «Se for helvete og kom med det fatet!»
Forfatteren forteller at seilervennene hans opplevde det igjen og igjen: Først utskjelling, etterpå et klapp på hodet, og så et: «va’kke så gæernt ment, vet du!»
Rem mener likevel at dette ikke spiller noen rolle – ikke for offentlighetens Norge i alle fall. Han mener det er bildet av folkekongen i anorakk med billett på trikken selve seiersbildet, ikonet som stadfester Olavs status som folkekonge.
Boka forteller også om en mann som sørget over en ektefelle som gikk alt for tidlig bort. Sorgen og den selvpålagte ensomheten var så stor at kongen i sine aller siste samtaler med datteren Astrid sa: «Husk at det aldri har vært noen annen enn henne».