Trøndelag statsadvokatembeter har i dag kommentert konklusjonene etter at Silje-saken er etterforsket på ny. De konkluderte med at alle de tre guttene som har vært mistenkt i saken skal anses som uskyldige.
15. oktober 1994 ca. kl. 1600 ble 5 år gamle Silje Marie Redergård funnet død ved en akebakke på Tiller i Trondheim. Hun var delvis avkledd og hadde synlige tegn på å være utsatt for vold. Kroppstemperaturen tilsa at hun hadde ligget en tid i snøen.
Hendelsen fikk stor oppmerksomhet i media. Det var tidlig i etterforskningen 3 gutter i alderen 4-6 år som fikk status som mistenkte.
Saken ble henlagt av politiet 30. desember 1994. Henleggelsesformen ble påklaget av en av guttene, og politiets avgjørelse ble sommeren 1995 opprettholdt både fra statsadvokatens og riksadvokatens side.
Relatert: De tre guttene i Silje-saken er renvasket
Fredag uttalte Førstestatsadvokat Unni Sandøy og Statsadvokat Per Morten Schjetne ved Trøndelag statsadvokatembeter i en pressemelding at henleggelsen ikke inneholder noen gradering eller konstatering av skyld i forhold til de tre mistenkte i saken:
– Det følger av uskyldspresumsjonen at de alle tre skal anses uskyldige, sier Trøndelag statsadvokatembeter i meldingen.
Samtidig vurderer Statsadvokaten der dithen at det i dag ikke er ytterligere relevante etterforskningsskritt som kan bidra til å belyse hendelsesforløpet ytterligere.
– Etter vårt syn ble etterforskningen i 1994 avsluttet uten tilstrekkelig ferdigstillelse av påbegynte etterforskningsskritt. Dette gjelder som nevnt ovenfor, særlig sikring og analyse av beslag politiet hadde foretatt. Avslutningsvis kan vi ikke se at det i dag er mulig å få ytterligere svar på spørsmål som måtte stå ubesvart, heter det i pressemeldingen fra Trøndelag statsadvokatembeter.
Brennpunkt-dokumentar førte til ny etterforskning
Politioverbetjent ved Oslo politidistrikt Asbjørn Rachlew ble i mars 2021 kontaktet av NRK Brennpunkt i anledning saken.
I Brennpunkt-dokumentaren stilte han seg kritisk til avhørene av guttene.
Etter dokumentaren ble Rachlew engasjert av Riksadvokatembedet for å gjennomgå Silje-saken i et læringsperspektiv.
I Rachlews rapport kritiseres måten avhørene av de mistenkte barna ble gjennomført på. Den manglende oppmerksomhet politiet hadde i forhold til alternative gjerningspersoner, samt at etterforskningen ble avsluttet for tidlig ble også gjenstand for kritikk.
Relatert: Snart kommer ny påtaleavgjørelse i Silje-saken
Aldri formelt avhørt
De tre guttene ble avhørt i form av samtaler med politiet. Dette ble nedfelt i såkalte egenrapporter. Guttene ble aldri formelt avhørt i samsvar med de krav som følger av straffeprosessloven.
– Det fremgår i saken at politiet var innforstått med dette, og at intensjon var at dette skulle følges opp i formelle avhør i form av dommeravhør med forsvarer til stede, sier Trøndelag statsadvokatembeter i pressemeldingen.
Politiet oversendte saken til retten kort etter samtalene var gjennomført, for å få oppnevnt forsvarer for hver av guttene, med sikte på gjennomføring av dommeravhør. Saken ble imidlertid returnert fra tingretten.
De oppnevnte forsvarerne hadde meddelt at guttenes verger hadde motsatt seg ytterligere avhør. Dette medførte at politiet ikke fikk innhentet formelle avhør av guttene, hvor de ble gjort kjent med sine rettigheter.
– De opprinnelige samtalene med guttene ble ikke ble sikret med lyd- eller bildeopptak. Rapportene har derfor liten eller ingen bevisverdi i dag, konkluderer Trøndelag statsadvokatembeter.
Mangel på beslag umuliggjør DNA
Funn fra åstedsundersøkelsen fra 1994 er også vurdert på nytt.
– Den nye etterforskningen har naturlig nok vært påvirket av de begrensningene som følger av at hendelsen ligger 28 år tilbake i tid, kommenterer Trøndelag statsadvokatembeter.
Mangelen på beslag i saken gjør at det i dag ikke er mulig å innhente mulig DNA som kan bidra til oppklaring.
Klær og skotøy som guttene benyttet i akebakken den aktuelle dagen ble beslaglagt av politiet. Men få dager senere ble det levert tilbake.
Skoavtrykk er dårlig sikret
Bilder og avtrykk fra undersiden/sålen på skotøyet ble ikke sikret av politiet før utlevering.
I forbindelse med den nye etterforskningen har Kripos søkt å klarlegge hvordan sålen var på guttenes sko og gjenskape disse. Dette er sammenholdt med skoavtrykk funnet på Silje.
Bildematerialet fra obduksjonen i 1994 inneholder imidlertid svakheter. De bildene som eksisterer av skoavtrykk funnet på Silje gir ikke nøyaktig angivelse av målestokk.
– De likheter Kripos har funnet mellom de gjenskapte skosåler og avtrykk på Silje er gitt en lav konklusjonsgrad, og har således en begrenset bevisverdi, konkluderer Trøndelag statsadvokatembeter.
40 nye vitneavhør
I den nye etterforskningen har politiet avhørt 40 nye vitner som ikke tidligere er avhørt. I tillegg har de gått gjennom avhørene fra den opprinnelige etterforskningen.
Det følger av vitneavhør avgitt av andre like etter hendelsen i 1994, at alle guttene ga opplysninger før kontakten med politiet som knytter dem til hendelsen på ulike måter, men uten at rollen belyses på en entydig måte.
– Vi konstaterer at det ikke kan ses bort i fra at guttene kun var tilskuere til volden Silje ble påført, lyder det i meldingen fra Trøndelag statsadvokatembeter.
På bakgrunn av flere vitneforklaringer avgitt i 1994 legger vi til grunn at Silje ble påført vold mellom kl. 1230 og kl. 1330.
Ny etterforskning har ikke gitt nye opplysninger som endrer dette tidsrommet. Dette har betydning for vurderingen av relevansen av vitneobservasjoner av andre personer i området utenfor dette tidsrommet.
– Nye vitneavhør har ikke med sikkerhet plassert andre personer i området ved akebakken mellom kl. 1230 og kl. 1330. Det forhold at hendelsen ligger 28 år tilbake i tid, innebærer at vi i dag ikke helt kan se bort fra at andre ukjente har vært i området.