Eivind Skår Ertesvåg 
Kan ondskap og mangel på empati faktisk spores i hjernen? Forskere mener de nå har funnet tydelige forskjeller som kan forklare hvorfor enkelte mennesker mangler samvittighet.
To nye internasjonale studier viser at personer med psykopatiske trekk har merkbare strukturelle avvik i hjernen. Det gjelder særlig i området striatum, som er rundt 10 prosent større hos psykopater enn hos andre mennesker.
Striatum er et område i framhjernen som styrer motivasjon, beslutningsevne og følelsen av belønning. Det spiller også en rolle i hvordan mennesker planlegger handlinger og reagerer på omgivelser.
– Våre resultater hjelper oss å forstå hva som ligger bak antisosial atferd som psykopati. Vi finner at det, i tillegg til sosiale og miljømessige faktorer, også finnes biologiske forskjeller mellom antisosiale og ikke-antisosiale individer, sier professor Olivia Choy ved Nanyang Technological University til ScitechDaily.
Større behov for spenning og risiko
Forskerne, som samarbeidet mellom universitetene i Singapore, USA og Tyskland, undersøkte 120 voksne gjennom MR-skanninger. Resultatene viste at de med større striatum var mer impulsive, søkte mer spenning – og hadde høyere tendens til risikofylt atferd.
Et interessant funn er at striatum vanligvis krymper etter hvert som hjernen modnes. Dermed tyder forskningen på at psykopati kan være forbundet med en avvikende utvikling i hjernen allerede i tidlig alder.
– Det kan forklare hvorfor enkelte ikke opplever anger eller empati, selv når de vet at de skader andre, sier Choy.
Mindre hjernevolum i andre områder
En annen studie, publisert av forskere fra USA og Tyskland, fant også at personer med høye psykopatiske trekk hadde lavere total hjernevolum – opptil 1,45 prosent mindre. Det gjaldt særlig i områder som thalamus, basale ganglier og insulær cortex – regioner som styrer følelser, moral og impulskontroll.
– Våre funn kan bidra til bedre behandling og rehabilitering av personer med psykopatiske trekk, sier forskergruppen ifølge IFLScience.
Selv om forskning på psykopati fortsatt er i tidlig fase, kan disse funnene endre hvordan vi ser på ondskap. Kanskje handler det ikke bare om valg – men også om biologi.
