Eivind Skår Ertesvåg 
En alvorlig og brutalt rask sykdom har i årevis vært et medisinsk mysterium. Nå peker ny forskning i en bestemt retning – og funnene vekker både uro og behov for mer kunnskap.
Studier viser nemlig at personer som har hatt visse typer yrker, er tydelig overrepresentert blant dem som rammes av ALS – en sykdom som i dag fortsatt ikke kan kureres.
Hva er egentlig ALS?
ALS, amyotrofisk lateralsklerose, er en alvorlig nervesykdom som gradvis bryter ned kroppens muskulatur. Etter hvert mister pasienten evnen til å bevege seg, snakke, svelge og puste på egen hånd.
De fleste som får diagnosen, lever bare to til fire år etter at sykdommen bryter ut. I Sverige diagnostiseres rundt 400 nye tilfeller hvert år, og også i Norge rammes flere hundre mennesker.
Selv om antallet diagnoser har økt de siste tiårene, mener forskere at dette hovedsakelig skyldes bedre diagnostikk og større kunnskap om sykdommens mange uttrykk.
Yrker med økt risiko
Nyere forskning viser at personer som har jobbet i yrker med tung fysisk belastning og krevende arbeidsmiljø, oftere rammes av ALS enn andre.
Spesielt trekkes yrkesgrupper som:
- landbruk
- militær tjeneste
- enkelte typer industriarbeid
Felles for disse jobbene er kombinasjonen av hardt fysisk arbeid og mulig eksponering for kjemikalier, bekjempningsmidler eller tungmetaller.
– Fysisk arbeid kan spille en rolle
ALS-forsker og lege Per Zetterström ved Norrlands universitetssykehus understreker at forskningen fortsatt er på letestadiet, men at enkelte sammenhenger nå er vanskeligere å ignorere.
– Det finnes studier som tyder på at fysisk arbeid kan være en del av årsaken, sier han til Aftonbladet.
Samtidig forklarer han at ALS er spesielt vanskelig å oppdage tidlig, nettopp fordi sykdommen ikke vises på blodprøver eller røntgenbilder.
Kan starte med helt andre symptomer
For mange forbindes ALS med muskelsvekkelse og lammelser. Men sykdommen kan også starte på mer uventede måter.
Hos enkelte pasienter begynner ALS med psykiske eller atferdsmessige endringer, noe som tidligere har ført til feildiagnostisering eller forsinket oppdagelse.
Dette gjør sykdommen ekstra krevende – både for pasienter, pårørende og helsevesenet.
Arv er viktigst – men ikke hele svaret
Den tydeligste risikofaktoren for ALS er fortsatt arv. Rundt ti prosent av tilfellene er genetiske. For resten av pasientene er årsaken ukjent.
Likevel peker forskningen stadig tydeligere på at miljøfaktorer kan spille en rolle. Eksponering for visse stoffer over lang tid kan være med på å utløse sykdommen hos personer som allerede har en sårbarhet.
Flere menn rammes
Statistikken viser at ALS nesten er dobbelt så vanlig blant menn som blant kvinner. En mulig forklaring er at menn oftere jobber i yrker med høy fysisk belastning og risikofylt arbeidsmiljø.
Også blant toppidrettsutøvere har man sett en overrepresentasjon, selv om det totalt sett gjelder få personer.
Ingen forebygging – men håp i forskningen
Det finnes i dag ingen kjent måte å forebygge ALS på. Samtidig pågår det intensiv forskning internasjonalt, og flere nye medisiner har vist lovende resultater – selv om ikke alle er tilgjengelige i Norge ennå.
For mange gir ny kunnskap i det minste håp om bedre behandling i fremtiden – og kanskje en dag et gjennombrudd.