En ny, persontilpasset kreftvaksine utviklet av Moderna og MSD viser svært lovende resultater for pasienter med alvorlig føflekkreft.
Vaksinen er basert på mRNA-teknologi og skreddersys til hver enkelt pasient. Den gis sammen med immunterapien Keytruda, og målet er å redusere risikoen for at kreften kommer tilbake eller sprer seg etter operasjon.
Nå reagerer også norske kreftforskere positivt.
Norsk ekspert: – Spennende
Jon Amund Kyte, professor og leder for seksjon for utprøvende kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus, sier til VG at han mener resultatene er svært interessante.
– Dette er spennende og interessant. Vaksinen hindrer tilbakefall hos pasienter og redder liv, sier Kyte til VG.
Han understreker samtidig at fase tre-resultatene ennå ikke er publisert i et vitenskapelig tidsskrift.
Det er et viktig forbehold.
For selv om resultatene ser lovende ut, er vaksinen fortsatt under utprøving og er ikke en ferdig standardbehandling.
Tidligere fase 2-data har imidlertid allerede vist tydelig effekt. I femårsoppfølgingen av denne studien hadde kombinasjonen av den persontilpassede mRNA-behandlingen og Keytruda 49 prosent lavere risiko for tilbakefall eller død enn Keytruda alene. Risikoen for fjernspredning eller død var redusert med 59 prosent.
Vaksinen lages spesielt til hver pasient
Dette er ikke en kreftvaksine man får for å hindre at man utvikler kreft i utgangspunktet.
Behandlingen brukes etter at pasienten allerede har fått kreft og svulsten er operert bort.
Det spesielle er at forskerne analyserer mutasjonene i akkurat den enkelte pasientens svulst. Deretter produseres en personlig mRNA-behandling som lærer immunsystemet å kjenne igjen bestemte kjennetegn ved kreftcellene.
Moderna og MSD beskriver behandlingen som en individualisert neoantigen-terapi. Den kan inneholde informasjon om opptil 34 ulike mutasjoner fra pasientens egen svulst.
Tanken er at immunsystemet på denne måten skal bli bedre til å oppdage og angripe eventuelle kreftceller som fortsatt finnes i kroppen.
Testet på over tusen pasienter
Den store fase tre-studien omfatter rundt 1100 pasienter med høyrisiko melanom som hadde fått kreften operert bort.
Studien sammenligner behandlingen med Keytruda alene. Hovedmålet er å undersøke hvor lenge pasientene lever uten at kreften kommer tilbake. Forskerne følger også blant annet med på fjernspredning, total overlevelse og bivirkninger.
Ifølge opplysningene som nå er lagt frem, har studien nådd sitt viktigste mål.
Det er nettopp dette som gjør resultatene så interessante.
Kan bli aktuelt for flere kreftformer
Teknologien testes heller ikke bare mot føflekkreft.
Moderna og MSD har flere fase 2- og fase 3-studier i gang på forskjellige kreftformer, blant annet lungekreft, blærekreft og nyrekreft.
Kyte peker på at nettopp dette gjør teknologien særlig spennende.
Dersom man kan identifisere kreftens unike mutasjoner og lage en personlig behandling rettet mot disse, kan metoden potensielt få en langt større rolle i fremtidens kreftbehandling.
Men det er fortsatt for tidlig å konkludere med hvor bredt behandlingen vil kunne brukes.
Føflekkreft kan være svært alvorlig
Melanom, eller føflekkreft, er den alvorligste formen for hudkreft.
Sykdommen kan spre seg raskt dersom den ikke oppdages tidlig, og risikoen for tilbakefall er spesielt høy hos pasienter med mer avansert sykdom.
Det er nettopp denne gruppen vaksinen nå prøves ut på: pasienter som har fått fjernet kreften kirurgisk, men som fortsatt har betydelig risiko for at sykdommen kommer tilbake.
For dem kan en behandling som reduserer risikoen for tilbakefall få stor betydning.
Fortsatt flere spørsmål som må besvares
Selv om signalene er positive, er dette ikke en vaksine som plutselig vil være tilgjengelig for alle kreftpasienter.
Resultatene må publiseres og vurderes grundig. Myndigheter må ta stilling til eventuell godkjenning, og spørsmål om bivirkninger, kostnader, produksjonstid og hvilke pasienter som faktisk har nytte av behandlingen må avklares.
Men utviklingen de siste årene viser at mRNA-teknologien har fått en langt bredere rolle enn mange kanskje så for seg for bare få år siden.
Og dersom de lovende resultatene holder seg når hele fase tre-studien blir publisert, kan dette bli et viktig nytt våpen mot en svært alvorlig kreftform.
