Regjeringen vil innføre en av Europas strengeste SoMe-lover. Forslaget betyr at barn og unge i Norge ikke får bruke sosiale medier før året de fyller 16.
Regjeringen foreslår nå en ny lov som setter en tydelig aldersgrense: Du får ikke bruke sosiale medier før 1. januar det året du fyller 16.
Det betyr i praksis at tilgangen først åpnes i løpet av 10. klasse.
Bak forslaget står blant andre Tonje Brenna, som peker på ett hovedmål:
– Den korte begrunnelsen for hvorfor vi gjør dette er for å beskytte barn og unge, sier hun til Dagbladet.
– Vil endre hverdagen radikalt
Tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser at halvparten av niåringer allerede bruker sosiale medier. Når barna blir 13 år, er det nærmest alle.
Det betyr at en ny lov vil ramme svært mange.
– Dette vil endre hverdagen ganske radikalt for mange barn. Og for mange familier også, sier Brenna.
Ifølge Statistisk sentralbyrå gjelder dette rundt 400.000 barn mellom 10 og 15 år i Norge.
Disse plattformene kan bli rammet
Forslaget omfatter de største sosiale plattformene som:
Snapchat
TikTok
Instagram
Facebook
YouTube
Reddit
X
Threads
Lista er ikke endelig, men gir en klar pekepinn på hvor omfattende loven kan bli.

Teknologiselskapene får ansvaret
En viktig del av forslaget er at ansvaret ikke legges på barna – men på selskapene.
Digitaliseringsminister Karianne Tung er tydelig på dette:
– Barn og unge skal ikke ha ansvaret alene for å holde seg unna plattformer de ikke har lov til å bruke.
Planen er at selskapene selv må sørge for sikker aldersverifisering når brukere logger inn. Dette skjer i tråd med EUs regelverk, kjent som Digital Services Act.
Bryter selskapene reglene, kan det bli dyrt – med bøter på opptil seks prosent av global omsetning.
– Barn skal få være barn
Statsminister Jonas Gahr Støre støtter forslaget fullt ut.
– Vi legger frem loven fordi vi ønsker en barndom der barn får være barn, sier han til Dagbladet.
Han mener lek, vennskap og utvikling ikke må bli styrt av algoritmer og skjermer.
Alle i klassen får tilgang samtidig
En detalj i lovforslaget vekker også oppmerksomhet: Aldersgrensa knyttes til årstall – ikke fødselsdato.
Det betyr at alle i samme klasse får tilgang samtidig, uansett om du er født i januar eller desember.
Barne- og familieminister Lene Vågslid mener dette er viktig for rettferdighet og inkludering.
Kan bli blant Europas strengeste regler
Flere europeiske land vurderer lignende tiltak, men Norge kan gå lengst.
Frankrike, Danmark, Spania og Portugal jobber med lignende forslag – men den norske modellen kan bli blant de strengeste.
Hvis loven vedtas, vil den bli lagt fram for Stortinget innen utgangen av 2026.