En ny lovendring som trådte i kraft 1. juni 2026 kan få betydning for både testament, fremtidsfullmakt og fremtidige arveoppgjør. Endringen handler om hvem som vurderes som i stand til å ta viktige beslutninger om egen økonomi og fremtid.
Kort forklart er begrepet «samtykkekompetanse» erstattet av «beslutningskompetanse» i pasient- og brukerrettighetsloven. Samtidig er terskelen for når noen kan vurderes å mangle slik kompetanse endret. Helsedirektoratet skriver at beviskravet er senket fra «åpenbart» til «overveiende sannsynlig».
Det kan få konsekvenser for familier der eldre foreldre ønsker å opprette testament eller fremtidsfullmakt
Advokat tror mange ikke har fått det med seg
Mange forbinder denne typen lovendringer med helsevesenet. Men ifølge advokatene Nettavisen har snakket med, kan endringen også få praktisk betydning i arvesaker.
– Jeg tror det er mange som ikke har fått med seg lovendringen, sier advokat og partner Andreas Poulsson i advokatfirmaet Codex til Nettavisen.
Dersom det oppstår tvil om en person faktisk forstår innholdet i et testament eller en fremtidsfullmakt, kan en lege bli bedt om å vurdere vedkommendes beslutningskompetanse.
Det betyr at legens vurdering kan bli svært viktig dersom arvinger senere blir uenige om dokumentene er gyldige.
Legen kan få en nøkkelrolle
Advokat Line Karlsen Ask i Help Forsikring sier til Nettavisen at endringen ikke nødvendigvis var ment å endre jussen rundt arv direkte. Likevel kan den få betydning i praksis.
– Terskelen for å frata noen beslutningskompetanse ble senket fra «åpenbart» til «overveiende sannsynlig» i helselovgivningen, sier hun.
Hun forklarer at en lege kan bli bedt om å gå gjennom det konkrete dokumentet, for eksempel et testament, dersom advokaten er usikker på om klienten forstår hva han eller hun gjør.
Dette kan også bety at ulike leger kan komme til ulike vurderinger. En fastlege som har kjent pasienten i mange år kan oppfatte situasjonen annerledes enn en lege som møter personen for første gang.
Kan påvirke hvem som får arv
I Norge har barn krav på pliktdelsarv. Men dersom en person har verdier utover dette, kan deler av formuen testamenteres til andre – eller til ett barn fremfor et annet.
Det er nettopp derfor spørsmål om beslutningskompetanse kan bli så viktig.
Dersom en eldre forelder oppretter testament sent i livet, og ett barn får langt mer enn de andre, kan det oppstå konflikt. Da kan en legeerklæring fra tidspunktet testamentet ble skrevet bli avgjørende.
– Om man har flyttet den grensen for hva man kan gjøre, og at man kan gjøre disposisjoner med formuen sin lenger enn før, kan lovendringen ha stor betydning for enkelte, sier Poulsson.
Frykter at eldre kan bli påvirket
Advokatene peker også på en annen side ved lovendringen. Den kan styrke selvbestemmelsen til eldre og syke personer, men samtidig åpne for større risiko for press og påvirkning.
– Det gir økt selvbestemmelsesrett, men åpner for en risiko for at man kan bli utnyttet. Det kan for eksempel være at ett av barna prøver å få foreldrene til å gjøre noe til deres fordel, sier Ask.
Poulsson sier til Nettavisen at dette er en problemstilling advokater kjenner igjen. Barnet som bor nærmest, hjelper mest eller har tettest kontakt med en eldre forelder, kan også få størst mulighet til å påvirke beslutningene.
Derfor anbefaler advokatene ofte at den som skal opprette testament, møter alene hos advokaten.
Fremtidsfullmakt bør være tydelig
Et testament bestemmer hva som skjer med verdiene etter døden. En fremtidsfullmakt handler derimot om hvem som skal hjelpe deg dersom du en dag ikke klarer å ta hånd om økonomi og praktiske forhold selv.
Ifølge Ask er det ikke nødvendigvis for sent å opprette fremtidsfullmakt selv om man har fått en demensdiagnose.
– Det er ikke nødvendigvis for sent å opprette en fremtidsfullmakt tross en demensdiagnose, sier Ask.
Men hun mener fullmakten bør være mer detaljert enn før. Den bør forklare hvilke beslutninger fullmektigen faktisk kan ta.
Det er fordi man kan trenge hjelp til noen ting, men fortsatt klare andre deler av hverdagen selv.
Dette bør familier gjøre i tide
For mange familier er den viktigste lærdommen enkel: Ikke vent for lenge med å snakke om testament og fremtidsfullmakt.
Når helsen først svekkes, kan det raskt oppstå tvil om hva en person faktisk forstår. Og når arven en dag skal fordeles, kan slike spørsmål skape vonde konflikter mellom søsken og andre arvinger.
Derfor kan det være klokt å få juridiske dokumenter på plass mens alle er friske og klare, og sørge for legeerklæring dersom det finnes den minste tvil.
