En omfattende nordisk studie viser en utvikling forskerne følger nøye: Flere kreftformer blir vanligere blant mennesker under 50 år.
Forskerne har analysert registerdata fra over 2,2 millioner krefttilfeller, og Norge er blant landene som inngår i datagrunnlaget. For 12 av 18 undersøkte kreftformer økte forekomsten blant yngre voksne i perioden 2003 til 2022.
Samtidig er det viktig å sette funnene i perspektiv. Kreft er fremdeles langt mindre vanlig blant yngre mennesker enn blant eldre, og studien gir ikke noe enkelt svar på hvorfor utviklingen skjer.
Tre kreftformer skiller seg ut
Studien omfatter syv nordiske land og områder og en samlet befolkning på nær 28 millioner mennesker.
Den største årlige økningen blant personer under 50 år ble funnet for kreft i skjoldbruskkjertelen, tykktarmskreft og nyrekreft. For disse tre kreftformene økte forekomsten med mer enn 2,5 prosent årlig mellom 2003 og 2022.
Også endetarmskreft, prostatakreft, leverkreft, føflekkreft og myelomatose hadde årlige økninger på over én prosent.
Utviklingen gikk imidlertid ikke samme vei for alle kreftformer. For lungekreft og eggstokkreft sank forekomsten blant yngre voksne.
Tykktarmskreft er en av kreftformene som skiller seg tydelig ut i den nye studien. Vi skrev tidligere om den kraftige økningen i tarmkreft blant unge voksne, og forskningen som forsøker å finne ut hva som kan ligge bak utviklingen.
Forsker: Årsakene er fortsatt dårlig forstått
Anna Johansson, kreftepidemiolog og dosent ved Karolinska Institutet, understreker at den absolutte kreftrisikoen blant unge fortsatt er svært lav sammenlignet med risikoen hos eldre.
Men utviklingen vekker likevel bekymring.
– Funnene våre viser et vedvarende mønster med økende kreftforekomst blant unge voksne, sier Johansson.
Forskerne kan ikke slå fast hva som ligger bak økningene.
For enkelte kreftformer kan bedre og mer følsomme undersøkelsesmetoder forklare noe av utviklingen. Johansson trekker spesielt frem kreft i skjoldbruskkjertelen og nyrene, der økt bruk av moderne bildediagnostikk kan føre til at flere tilfeller oppdages.
Særlig funn blant de yngste
For andre kreftformer er bildet annerledes.
Forskerne fant at økningen i blant annet tykktarmskreft og brystkreft var sterkest blant voksne under 35 år. De fant også høyere forekomst i de nyeste generasjonene.
Det er noe forskerne mener det er viktig å følge videre.
– Dette er særlig bekymringsfullt, ettersom disse generasjonene sannsynligvis vil ta med seg den høyere kreftrisikoen videre når de blir eldre, sier Johansson.
Det er heller ikke første gang forskere har rettet søkelyset mot denne utviklingen. Vi skrev tidligere om forskning på hvorfor flere får kreft før fylte 50 år, der blant annet søvn ble undersøkt som en mulig brikke i puslespillet.
Norske kreftdata er med
Norge er en del av det nordiske registersamarbeidet som gjør slike omfattende analyser mulige. Norske kreftdata går helt tilbake til 1953, og NORDCAN gjør det mulig å sammenligne blant annet forekomst, dødelighet og overlevelse mellom de nordiske landene.
Studien betyr ikke at personer under 50 generelt har høy risiko for å få kreft. Forskerne understreker nettopp at kreft i denne aldersgruppen fortsatt er uvanlig.
Det oppsiktsvekkende er retningen på utviklingen: Når forskerne følger millioner av registrerte tilfeller over to tiår, ser de at forekomsten beveger seg oppover for et flertall av kreftformene de undersøkte.
Hva som driver utviklingen, er neste store spørsmål.
Kilder: Karolinska Institutet, NORDCAN/FHI og The Lancet Regional Health – Europe.
