Det er ikke nødvendigvis barnets egen skjermtid som bør få all oppmerksomheten.
En ny norsk studie med 747 barn antyder at foreldrenes mobilbruk kan ha en sammenheng med hvordan barnas ordforråd utvikler seg.
Forskerne fant nemlig ingen tydelig sammenheng mellom hvor mye tid barna selv brukte foran skjerm og utviklingen av ordforråd og grammatikk fra fem- til sjuårsalderen.
Derimot fant de en svak, men målbar sammenheng mellom foreldrenes smarttelefonbruk og barnas utvikling av ordforråd.
Forskerne understreker samtidig noe svært viktig: Studien kan ikke bevise at foreldrenes mobilbruk er årsaken.
Fulgt 747 norske barn i to år
Studien er gjennomført av forskere ved SpedAims – Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering.
Forskerne fulgte 747 norske barn fra de var rundt fem år til de fylte sju.
Hvert år gjennomførte barna standardiserte tester av både ordforråd og grammatikkforståelse. Samtidig rapporterte foreldrene om familiens digitale vaner.
Forskerne kartla blant annet barnas skjermtid, om de hadde egne digitale enheter, foreldrenes bruk av sosiale medier og hvor mye den primære omsorgspersonen faktisk brukte smarttelefonen.
Resultatene ble publisert 17. august i det vitenskapelige tidsskriftet JAMA Pediatrics.
Barnas egen skjermtid overrasket forskerne
Et av de mest interessante resultatene var hva forskerne ikke fant.
Barnas rapporterte skjermtid hadde ingen tydelig sammenheng med hvor raskt ordforrådet eller grammatikkforståelsen utviklet seg gjennom de to årene.
– Vi fant ingen tydelige sammenhenger mellom hvor mye tid barna brukte foran skjerm og veksten i verken ordforråd eller grammatikkforståelse gjennom de to årene studien pågikk, sier førsteforfatter Junyi Yang ved Universitetet i Oslo.
Det betyr ikke at skjermbruk er uten betydning.
Tidligere forskning har blant annet vist at både innholdet barna ser på og hvordan skjermen brukes kan være viktig. En stor gjennomgang publisert i JAMA Pediatrics har tidligere funnet at mye skjermbruk var forbundet med svakere språkferdigheter, mens pedagogisk innhold og skjermbruk sammen med voksne var forbundet med bedre språkferdigheter.
Det norske Skjermbrukutvalget har også pekt på at pedagogisk innhold og det å bruke skjerm sammen med voksne kan ha en positiv sammenheng med språkutviklingen.
Foreldrenes mobilbruk ga utslag
Da forskerne så på foreldrenes vaner, dukket det derimot opp en interessant sammenheng.
For hver ekstra time den primære omsorgspersonen brukte smarttelefonen, fant forskerne i gjennomsnitt rundt 3,6 prosent lavere årlig vekst i barnets ordforråd, slik dette ble målt i studien.
Forskerne beskriver sammenhengen som liten.
– Studien er observasjonell og kan derfor ikke bevise årsakssammenhenger. Likevel er funnet interessant fordi det stemmer med tidligere forskning som tyder på at hyppig mobilbruk kan forstyrre samspill mellom foreldre og barn, sier Yang.
Det er en viktig presisering.
Studien viser altså ikke at en ekstra time på mobilen direkte fører til 3,6 prosent dårligere språk. Det kan finnes andre forskjeller mellom familiene som påvirker resultatene.
Men funnet støtter en problemstilling forskere har vært opptatt av lenge: Hva skjer når mobilen stadig avbryter samtaler, lek og kontakt mellom barn og voksne?
Vi har tidligere skrevet om et enkelt eksperiment som viser hvor ofte barn søker foreldrenes blikk mens de leker. Der oppdaget en mor hvor mange ganger barna hennes faktisk så mot henne for å få respons mens hun satt i rommet.
Barn med eget nettbrett skilte seg ut
Forskerne fant også noe annet som vekket oppmerksomhet.
Barn som allerede som fire- eller femåringer hadde sin egen digitale enhet, hadde svakere språkferdigheter ved den første kartleggingen.
Mer enn 40 prosent av barna hadde eget nettbrett. Enkelte hadde også egen smarttelefon eller datamaskin.
Barn med egen digital enhet lå ifølge forskerne rundt ti prosent under gjennomsnittet på ordforråd og 12 prosent under gjennomsnittet på grammatikk ved første måling.
Men heller ikke her kan forskerne slå fast at nettbrettet er årsaken.
Eierskap kan for eksempel bety at barnet bruker skjermen mer alene og med mindre voksenoppfølging. Det kan også være andre forskjeller mellom familier som spiller inn.
Sammenhengen var likevel til stede etter at forskerne hadde tatt hensyn til blant annet foreldrenes utdanning, familiens inntekt og barnets plass i søskenflokken.
Kanskje må foreldrene se mer på seg selv
Skjermdiskusjonen handler ofte om barna.
Hvor lenge får de spille? Hvor mye YouTube ser de? Når skal de få sin første mobil?
Den nye studien antyder at foreldrenes egne vaner også bør være en del av diskusjonen.
Det er et tema vi har skrevet om tidligere. I saken «Derfor må foreldre legge bort mobilen» omtalte vi forskning som fant en sammenheng mellom foreldres mobilbruk i nærheten av barna og barnas emosjonelle ferdigheter.
Det norske Skjermbrukutvalget har også konkludert med at forskning tyder på at foreldres bruk av smarttelefon og nettbrett kan redusere oppmerksomheten mot barnets signaler og forstyrre samspillet.
Ingen grunn til panikk
Forskerne bak den nye studien mener ikke resultatene gir grunn til dramatiske skjermforbud.
Budskapet er snarere at familien bør ses som en helhet.
Det handler ikke bare om antall minutter foran skjermen, men om hva skjermen erstatter.
En halvtime med et pedagogisk spill sammen med mamma eller pappa er ikke nødvendigvis det samme som flere timer alene med tilfeldig innhold.
Og noen minutter på foreldrenes telefon trenger naturligvis heller ikke være et problem.
Men dersom mobilen stadig vinner kampen om oppmerksomheten når barnet forsøker å fortelle, spørre eller leke, kan det være verdt å tenke over.
For kanskje handler barnas digitale hverdag ikke bare om hvor mye de ser på sin egen skjerm.
Men også hvor ofte de ser mamma og pappa se på sin.
