Du trenger kanskje ikke å presse deg til det ytterste på hver eneste treningsøkt. En ny norsk studie peker på at noe langt enklere kan ha en tydeligere sammenheng med den psykiske helsen: Hvor ofte du faktisk trener.
Forskere har fulgt norske studenter og undersøkt sammenhengen mellom treningsvanene deres og risikoen for depresjon og angst ett år senere.
Resultatene peker i én bestemt retning.
Det var nemlig treningshyppigheten som skilte seg tydeligst ut – mer enn både hvor lenge og hvor hardt studentene trente.
Fulgt opp ett år senere
Studien er basert på den store norske Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, SHoT2022.
I utgangspunktet inngikk opplysninger fra over 53.000 studenter mellom 18 og 35 år.
Studentene svarte blant annet på hvor ofte de trente, hvor lenge treningsøktene var, hvor intensivt de trente og hvor mange timer de totalt brukte på trening hver uke.
Ett år senere ble 10.460 fulltidsstudenter undersøkt for blant annet alvorlig depressiv episode og generalisert angstlidelse ved hjelp av et diagnostisk spørreverktøy.
Forskerne kunne dermed sammenligne treningsvanene studentene hadde rapportert året før med forekomsten av disse psykiske lidelsene senere.
Hvor ofte du trener skilte seg ut
Resultatene viste at studenter som trente sjeldnere gjennomgående hadde høyere relativ risiko for angst eller depresjon ett år senere.
Blant kvinnene hadde de som sjelden eller aldri trente 15 prosent høyere justert relativ risiko sammenlignet med dem som trente daglig.
Hos menn var forskjellen 33 prosent.
Da forskerne analyserte treningshyppighet, intensitet og varighet samtidig, var det hvor ofte studentene trente som viste den mest konsistente sammenhengen med senere angst og depresjon.
Sammenhengen for hvor lenge treningsøktene var, var svakere og mindre konsekvent.
Det betyr ikke at man kan konkludere med at hyppig trening forhindrer psykiske lidelser. Studien viser en sammenheng, og kan ikke slå fast at treningen i seg selv var årsaken til forskjellene.
Du trenger ikke nødvendigvis trene knallhardt
Resultatene kan likevel være interessante for alle som tenker at trening bare «teller» dersom økten er lang og knallhard.
Forskerne mener funnene peker mot at regelmessighet kan være spesielt viktig.
Studien fant også at den relative risikoen for angst og depresjon sank etter hvert som den totale treningsmengden økte, opp mot omtrent ti timer trening i uken. Det betyr imidlertid ikke at ti timer er et anbefalt mål eller at mer trening nødvendigvis gir bedre psykisk helse.
Poenget forskerne trekker frem er snarere at oppnåelige og bærekraftige treningsvaner kan være viktigere enn svært harde eller ekstreme treningsmengder.
Trening og psykisk helse
Dette er heller ikke første gang forskning finner en kobling mellom fysisk aktivitet og psykisk helse.
Vi har tidligere skrevet om forskning som har sett på trening ved depresjon.
Vi har også omtalt tre faktorer forskere har knyttet til psykisk robusthet, der fysisk aktivitet var én av faktorene.
Den nye studien tilfører imidlertid noe interessant: Det er ikke nødvendigvis den tøffeste treningsøkten som skiller seg mest ut.
For studentene i denne undersøkelsen var det regelmessigheten som hadde den tydeligste sammenhengen.
Så for den som stadig utsetter treningen fordi det ikke er tid til en lang eller beinhard økt, kan funnene være verdt å merke seg.
Det viktigste kan være å gjøre fysisk aktivitet til noe man faktisk klarer å gjenta.
Kilde: Grasdalsmoen M, Johannsson E, Hysing M og Sivertsen B: Physical exercise and risk of common mental disorders among higher education students: A national prospective study, PLOS One, 2026.
