Et langt arbeidsliv kan sette sine spor. Nå vil regjeringen gjøre det lettere for dem som har jobbet i flere tiår, men som ikke klarer å stå i jobb helt fram til vanlig pensjonsalder.
Mandag 24. august presenterte arbeidsminister Kjersti Stenseng forslaget til et nytt slitertillegg i folketrygden.
På det meste kan tillegget bli rundt 34.000 kroner i året, og pengene skal etter planen komme på toppen av alderspensjonen resten av livet.
Men ordningen er ikke for alle. Regjeringen foreslår flere krav til både hvor lenge du har vært i arbeidslivet, hvor mye du har tjent – og hvor mye du kan tjene etter at du har begynt å motta tillegget.
Skal gjøre det lettere å gå av tidlig
Bakgrunnen for forslaget er pensjonsforliket fra 2024. Da ble et flertall på Stortinget enige om at pensjonssystemet måtte ta bedre vare på blant annet personer med lange arbeidsliv som har behov for å gå av tidligere.
Nå kommer regjeringens forslag til hvordan denne ordningen faktisk skal se ut.
Et viktig grep er at slitertillegget skal telle med når Nav vurderer om en person har høy nok opptjent pensjon til å kunne gå av ved tidligste pensjonsalder.
Det kan være avgjørende for arbeidstakere med relativt lave inntekter.
– Det er for å gi flere et godt nok grunnlag til å ta ut pensjon fra tidligste pensjonsalder, som i dag er 62 år. Hvis slitertillegget ikke inngår i beregningen, vil de med lav lønn falle ut av ordningen.
Det sier arbeidsminister Kjersti Stenseng til FriFagbevegelse.
Opptil 34.000 kroner ekstra i året
Med dagens pensjonsalder vil det høyeste slitertillegget være tilgjengelig for dem som tar det ut fra fylte 62 år.
Maksbeløpet er foreslått til rundt 34.000 kroner i året.
Venter du med å ta ut tillegget, blir beløpet lavere. Det skal være mulig å starte uttaket fra tidligste pensjonsalder og i inntil tre år etter dette.
Venter du så lenge at du bare har to år igjen til vanlig pensjonsalder, får du ikke slitertillegget.
Når tillegget først er innvilget, skal det imidlertid i utgangspunktet følge deg resten av livet.
– De som faktisk er slitne etter langt arbeidsliv skal kunne gå av før.
Det sier Stenseng til FriFagbevegelse.
Dette er kravene regjeringen foreslår
For å få slitertillegget må du samtidig ta ut 100 prosent alderspensjon fra Nav. Det skal altså ikke være mulig å kombinere slitertillegget med bare delvis uttak av alderspensjon.
I tillegg foreslås flere krav til yrkes- og inntektshistorikken.
Du må ha hatt minst 35 år med pensjonsgivende inntekt på minst 2,5 G.
Med grunnbeløpet som gjelder i dag, tilsvarer det omtrent 341.000 kroner i året.
Pensjonsgivende inntekt betyr heller ikke nødvendigvis bare vanlig lønnsinntekt. År hvor du har fått pensjonsopptjening gjennom omsorg for barn kan også telle med.
I tillegg må du ha hatt pensjonsgivende inntekt på minst 2 G i de siste ti årene av arbeidslivet. Med dagens grunnbeløp er det omtrent 273.000 kroner.
Her kan blant annet sykepenger, dagpenger og omsorgsopptjening inngå.
Sosialnytt har tidligere skrevet om endringene i grunnbeløpet som påvirker en rekke Nav-utbetalinger.
Millionlønn kan gjøre at du faller utenfor
Regjeringen ønsker at ordningen først og fremst skal treffe personer som har hatt lave eller middels inntekter gjennom arbeidslivet.
Derfor kommer også en øvre inntektsgrense.
Gjennomsnittsinntekten de siste tre årene før du går av kan maksimalt være 7,1 G.
Med dagens grunnbeløp tilsvarer dette rundt 970.000 kroner i året.
Har du hatt høyere gjennomsnittsinntekt enn dette, vil du etter forslaget ikke kvalifisere til slitertillegget.
Denne grensen blir svært viktig
Det er også mulig å jobbe litt ved siden av pensjonen selv om du mottar slitertillegget.
Men her foreslår regjeringen en regel det er svært viktig å kjenne til.
Arbeidsinntekten kan ikke overstige 34.000 kroner i året, tilsvarende størrelsen på det maksimale slitertillegget.
Dersom inntekten passerer denne grensen, er konsekvensen etter forslaget streng: Du mister slitertillegget for resten av livet.
Det kan dermed bli svært viktig for mottakere av tillegget å holde nøye oversikt over arbeidsinntekten dersom de tar ekstravakter eller fortsetter med litt arbeid etter pensjoneringen.
Rundt 70 prosent kan oppfylle minstekravene
Selv om reglene kan virke omfattende, anslår Arbeidsdepartementet at en stor del av arbeidstakerne vil oppfylle de grunnleggende kravene.
På spørsmål fra FriFagbevegelse om hvor mange som vil oppfylle minstekravene for å kunne gå av og få fullt slitertillegg ved 62 år, svarer Stenseng at det dreier seg om rundt 70 prosent av alle som er i arbeid.
Departementet anslår samtidig at rundt 34.000 personer vil motta slitertillegget i 2050.
Arbeidsministeren mener ordningen balanserer to hensyn: At flest mulig skal fortsette i jobb dersom de kan, samtidig som mennesker som faktisk trenger å avslutte arbeidslivet tidligere skal få muligheten.
– Jeg er fornøyd. Dette bidrar til at folk som kan jobbe, fortsetter med det. Samtidig hjelper det folk som trenger å gå av tidlig etter et langt arbeidsliv til å ha en god nok og trygg økonomi resten av livet.
Kan tidligst komme i 2029
Det er viktig å understreke at slitertillegget ikke er innført ennå.
Dette er regjeringens forslag til hvordan ordningen skal utformes.
Forslaget skal gjennom en høringsrunde, og regjeringen planlegger å legge fram lovendringene for Stortinget våren 2027.
Målet er at den nye ordningen skal kunne tre i kraft 1. januar 2029.
Det betyr også at både detaljene og vilkårene kan bli endret før Stortinget til slutt behandler saken.
For dem som har mange tiår i arbeidslivet bak seg og nærmer seg pensjonsalderen, kan det likevel bli en ordning det er verdt å følge nøye med på.
Sosialnytt har også tidligere omtalt andre endringer som påvirker pensjonistenes økonomi, blant annet at minstepensjonistene får mer å rutte med.
