Det skulle DNA-analyser til for å avsløre det.
Pingvinene på de avsidesliggende Kerguelen-øyene har lenge blitt regnet som en del av samme art som andre bøylepingviner. Nå viser nye genetiske undersøkelser at de skiller seg så tydelig fra de andre at forskerne mener de bør regnes som en helt egen art.
Den nye arten har fått navnet Pygoscelis kerguelensis – og omtales som den første nye pingvinarten som er vitenskapelig beskrevet på mer enn 100 år.
Trodde lenge det var én art
Bøylepingviner finnes flere steder i den sørlige delen av kloden, og de ulike bestandene ser svært like ut.
Det er nettopp derfor forskjellene har vært vanskelige å oppdage.
Forskerne undersøkte arvematerialet fra pingviner fra flere områder og fant fire tydelig adskilte genetiske linjer. Studien konkluderer med at disse er forskjellige nok til å behandles som fire egne arter.
Den nybeskrevne arten holder til på Kerguelen-øyene i det sørlige Indiahavet, og trolig også på nærliggende Heard Island.
Vi skrev nylig om en lignende oppdagelse da en liten villkatt fra Bolivia viste seg å være en helt ny art. Også der var genetiske undersøkelser avgjørende for å slå fast at forskerne hadde med noe helt annet å gjøre enn først antatt.
Ser nesten helt like ut
Det som gjør oppdagelsen ekstra fascinerende, er at den nye pingvinarten ikke nødvendigvis ser dramatisk annerledes ut.
Forskjellene ligger blant annet i genetikken, kroppsstørrelsen og lydene fuglene lager. Forskerne beskriver derfor arten som en såkalt «kryptisk art» – en art som ligner svært mye på sine nærmeste slektninger, men som genetisk sett er tydelig forskjellig.
Forskerne mener de fire gruppene begynte å skille lag for rundt 300.000 til 500.000 år siden. Geografisk isolasjon og den såkalte antarktiske polarfronten kan ha bidratt til at bestandene gradvis utviklet seg i ulike retninger.
Kan få stor betydning for vern
Det er ikke bare navnet på fuglene som endres.
Når én art deles opp i flere mindre arter, kan det påvirke hvordan forskerne vurderer hvor sårbare de ulike bestandene er.
Studien peker på at flere av de nye artene kan miste store deler av områdene som egner seg som leveområder dersom havtemperaturene fortsetter å stige. Den nybeskrevne Kerguelen-arten er blant dem forskerne mener kan få utfordringer framover.
Oppdagelsen minner også om hvor mye som fortsatt kan skjule seg i naturen.
Vi skrev tidligere om en ekspedisjon der forskere fant en blå, selvlysende edderkopp og en rekke andre arter som tidligere ikke var kjent for vitenskapen.
Denne gangen har altså «den nye arten» stått rett foran forskerne hele tiden.
De måtte bare se på DNA-et for å oppdage hva den egentlig var.
Kilder: Communications Biology, University of California Berkeley / ScienceDaily.
