in

Ny rapport: Spilleavhengighet koster samfunnet 5,14 milliarder kroner i året

Problemspilling koster samfunnet og arbeidslivet milliarder. 

For første gang er de samfunnsøkonomiske kostnadene av problemspilling undersøkt.


En ny rapport som som nylig ble lansert, viser at problemspilling koster samfunnet og næringslivet totalt 5,14 milliarder norske kroner.

Ineffektivitet på jobb står for totalt 464,6 millioner kroner. I tillegg kommer fravær som er beregnet til 103,4 millioner. Dette er kun legemeldt fravær utover 14 dager for den ti prosenten av problemspillerne som har fått en diagnose. Det er betydelig lavere enn et estimat på totalt 14,4 milliarder svenske kroner fra en svensk rapport som kom i 2020.

Hovedårsaken til gapet er at de svenske estimatene også inkluderer spillere som spiller med moderat og lav risiko.

Konsekvenser for arbeidslivet 

Beløpene er underestimert, noe forskerne selv også påpeker. For arbeidslivet påløper kostnader knyttet til fravær i arbeidsgiverperioden for de som spiller pengespill, uavhengig av om de har en diagnose eller ikke.

– Samtidig vet vi, fra å ha jobbet med pengespillproblematikk i arbeidslivet i mer enn 20 år, at også de som spiller med moderat og lav risiko kan spille på en måte som gir negative konsekvenser for arbeidsplassen og arbeidsutførelsen, sier Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (Akan) i en pressemelding.

Det kan være endring i fraværsmønstre, stadig forskudd på lønn, redusert arbeidsevne og konsentrasjon. Sistnevnte kan gi økt sikkerhetsrisiko. I tillegg er det fare for økonomisk utroskap, og i noen tilfeller – og i ytterste konsekvens, selvmord.

Pengespillproblemer – også i arbeidslivet

Akan kompetansesenter mottar jevnlig henvendelser fra store og små virksomheter fra et bredt spekter av bransjer over hele landet. Dette er arbeidsgivere, og noen ganger arbeidstakerrepresentanter, som er bekymret for en medarbeider eller kollega, og de tror det har med rusmiddelbruk eller pengespill å gjøre. De lurer på hvordan de bør gå fram.

De siste fem årene har nesten 250 av disse henvendelser handlet om pengespillproblemer. Sakene er ofte kommet svært langt og er alvorlige.

Befolkningsundersøkelsen viser at minimum 107.000 personer i arbeid har et risikofylt spillemønster eller spilleproblemer, og i 2020 var flere enn 7 av 10 av de som ringte Hjelpelinjen for spilleavhengige i arbeid.

Ekspertråd:

Mange ledere som ringer Akan, har vært bekymret en stund. De ønsker veiledning i hvordan de skal håndtere sin bekymring.

Akans klare råd er å snakke med den du er bekymret for.

– Jo tidligere en leder tar en slik samtale, desto større er sannsynligheten for å få til endring, sier organisasjonen.

Her er Akans erfaringsbaserte råd til deg som er bekymret for en ansatt og tror det handler om pengespillproblemer:

  1. Ta en samtale med den det gjelder. Fortell konkret hva det er du har observert som gjør deg bekymret. Still åpne spørsmål. Vis til virksomhetens policy for rusmiddelbruk og spill dersom dere har det.
  2. Vis at du bryr deg, og at du er innstilt på å tilby hjelp; en individuelle Akan-avtale som ivaretar begge parters interesse og situasjonen er til god hjelp.
  3. Oppsøk kompetanse og benytt de hjelpetilbud som allerede eksisterer, som https://hjelpelinjen.no/ , https://akan.no/ og Spillbehandling.no
Lik oss på Facebook
Følg oss på Instagram

Erlend Loe

Erlend Loes åpne brev til den russiske befolkningen: Ingen andre enn russere kan rydde opp i dette

Dette bildet fikk folk til å rase – Nå forteller moren sannheten bak fotografiet