For mange eldre nordmenn har egen bolig vært selve tryggheten i livet. Nå opplever flere pensjonister at den samme boligen plutselig blir en økonomisk byrde. En ny modell for beregning av boligverdi gir kraftig økt skatt – og reaksjonene er sterke.
Flere pensjonister forteller om titusenvis av kroner mindre utbetalt hvert eneste år. Mange sitter i boliger de kjøpte for flere tiår siden, ofte med nedbetalt lån og en fast, begrenset pensjon. Likevel har skattegrunnlaget økt dramatisk.
– Over 50.000 kroner mindre å leve for
En av dem som reagerer kraftig, er 75 år gamle Rune Berenett. Han har fått ligningsverdien på leiligheten sin i Oslo oppjustert med over 50 prosent.
– Dette er ikke akkurat en liten skatteøkning for en pensjonist. Mange vil ikke klare å betale dette og samtidig beholde boligen sin, sier han til E24.
Berenett anslår at han vil få over 50.000 kroner mindre utbetalt i løpet av året. Ifølge ham er dette penger som tidligere har vært avgjørende for å få hverdagen til å gå rundt.
Fakta: Dette er den nye boligverdimodellen
Skatteetaten har innført en ny modell for å beregne markedsverdien av primærbolig fra og med skatteåret 2026. Modellen skal gi mer «treffsikre» boligverdier, men har ført til kraftige økninger for mange.
Den nye beregningen tar blant annet hensyn til beliggenhet (grunnkrets), boligtype, areal og byggeår, og bygger på salgspriser i nærområdet – ikke hele kommunen.
For primærboliger gjelder følgende:
Boligverdi opp til 10 millioner kroner verdsettes til 25 prosent i formuesskatt.
Verdier over 10 millioner kroner verdsettes til 70 prosent.
Mange boliger har fått betydelig høyere beregnet markedsverdi i skattekortet for 2026, særlig i pressområder og for boliger med lite eller ingen gjeld.
Mener du verdien er for høy, kan du endre skattekortet nå – uten dokumentasjon.
Dokumentasjon kreves først når skattemeldingen for 2026 kommer neste år. Hvis du da ikke kan dokumentere lavere verdi, risikerer du restskatt.
– Et klart og tydelig løfte ble brutt
Under valgkampen lovet statsminister Jonas Gahr Støre at skatte- og avgiftsnivået ikke skulle øke. Også finansminister Jens Stoltenberg har gjentatt at den samlede skattebelastningen ikke er økt.
Likevel opplever mange noe helt annet i praksis.
– Dette er et klart og tydelig løfte fra Arbeiderpartiet, sa Støre før valget.
Stoltenberg har på sin side uttalt at boligverdiene nå blir mer korrekt fastsatt, og at dette samlet sett gir en riktigere beskatning. For pensjonistene som rammes, oppleves det lite betryggende.
– Frekt, uforskammet og urettferdig
Berenett reagerer også på at Skatteetatens beregnede markedsverdi ligger langt over det han mener boligen faktisk er verdt. Han har fått bekreftet lavere verdi av eiendomsmegler, men prosessen med å få dette endret kan ta lang tid.
– Jeg synes det er frekt og uforskammet. Dette er skatt på en eldre bolig som allerede er betalt med beskattede midler, sier han.
Han beskriver situasjonen som dypt urettferdig – særlig for eldre som ikke har mulighet til å øke inntekten sin.
Flere frykter å måtte selge hjemmet
Også andre pensjonister forteller om stor uro. Enslige eldre er spesielt utsatt, og flere frykter nå at de kan bli tvunget til å selge boligen de har bodd i hele sitt voksne liv.
En 74 år gammel kvinne fra Bærum beskriver situasjonen slik:
– Dette er dramatisk for en enslig pensjonist. Den plutselige skatteøkningen gjør at jeg knapt har råd til å bli boende.
For mange er boligen mer enn mur og tak. Den representerer minner, trygghet og et helt liv.
Slik slår den nye modellen ut
Den nye beregningsmodellen gir høyere ligningsverdi på primærboliger over 10 millioner kroner. Spesielt rammes boligeiere i storbyene med lite eller ingen gjeld – ofte eldre som kjøpte bolig da prisene var langt lavere.
De siste årene har verdsettelsen av bolig blitt kraftig skjerpet, og flere opplever nå at forutsigbarheten er borte.