Anne C. Olsen 
Forskerne understreker at konsekvensene for barn av å se fjernsyn avhenger av kvaliteten på tv-programmet og at det er ekstra positivt om programmet kan få barna til å samhandle.
Fra 1997 til 2014 har tiden barn i alderen null til to år ser på tv doblet seg. Selv om flere studier har vist at det kan ha negative konsekvenser for barns utvikling, viser ny forskning nå at det også kan være positivt. Det skriver det danske nettstedet Forskning.dk.
En studie som ble publisert i tidsskriftet Frontiers in Psychology, har undersøkt hvilken effekt tv-titting har på små barns kognitive utvikling.
Forskningen, som er en gjennomgang av en rekke studier på feltet, viser at det faktisk kan komme barn til gode, men at det er helt avhengig av kvaliteten på TV-programmet og konteksten barnet ser det i.
Selv om flere av studiene viser at tv-titting kan skade barns evne til å leke, barnas språkutvikling og deres eksekutive funksjoner (altså evne til problemløsning, planlegging, gjennomføring av oppgaver og regulering av atferd), så kunne forskerne også se at det blant annet var avhengig av programmet barna så på.
– Svak narrativ, rask klipping og komplekse stimuli kan gjøre det vanskelig for et barn å få informasjon fra et program. Men når innholdet passer for barnets alder, har det ofte en positiv effekt. Spesielt når det er designet for interaksjon, sier Eszter Somogyi, som er psykolog og en av forskerne bak prosjektet.
Forskningen viser også at barn får mer ut av å se på tv hvis de ser det sammen med en forelder eller voksen, fordi den voksne kan engasjere barnet og stille det spørsmålet i forbindelse med programmet.
Skjønt, selv om tv-titting kan ha en positiv effekt, understreker forskerne at tv ikke må være en erstatning for andre læringsaktiviteter.