Forskerne fant mikroplast ned til 0,0007 millimeter. Partiklene kan trenge inn i kroppen via innånding fra partikler i luften eller inntak fra for eksempel bestikk, mat eller plastemballasje.
Mikroplast er små partikler av plast som har størrelse mellom 0,001 og 5 millimeter. Mikrofiber er en undergruppe av mikroplast, forklarer Store norske leksikon.
Vi har tidligere omtalt at estimater for plastproduksjon tilsier at plastforurensing vil fortsette å øke og nå kritiske nivåer i årene fremover.
– Plastforsøpling er et globalt problem, og vi trenger globale løsninger for å takle den, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.
En rapport fra februar i år fra WWF som sammenfatter over 2590 studier fastslår blant annet at plastforsøplingen i våre hav vil firedobles innen 2050, noe som gjør at enda flere steder får kritiske mengder mikroplast som truer både dyre- og planteliv, om ikke tiltak iverksettes nå.
Rapporten anslår at opptil 90 prosent av alle sjøfugler og 52 prosent av alle havskilpadder får i seg plast.
Mikroplast i menneskeblod
Nå viser en hollandsk studie, som ifølge det danske vitenskapsnettstedet Videnskab.dk er gjengitt i the Telegraph, at forskerne for første gang har funnet mikroplast i menneskeblod.
Forskerne fant mikroplastpartikler i 17 av 22 blodprøver, tilsvarende nesten 80 prosent, hvorav de fleste kom fra PET, som er den typen plast som brukes til drikkeflasker og matemballasje.
De 17 prøvene hadde en gjennomsnittlig konsentrasjon på 1,6 mikrogram per milliliter blod, som tilsvarer en teskje i 1000 liter vann.
Forskerne bak studien sier at det trengs mer forskning for å fastslå effekten av mikroplast i blodet, blant annet om det bygger seg opp i kroppen og kan påvirke organfunksjonen, eller om det går gjennom systemet.
– Blod forbinder alle organene i kroppen vår, og hvis plasten er der, kan den være hvor som helst i oss, sier seniorforsker ved University of Portsmouth Fay Couceiro ifølge Videnskab.dk til The Telegraph.