Tatoveringer har blitt stadig mer populære, men en ny dansk studie antyder at de kan komme med en skjult risiko.
Forskere fra Syddansk Universitet (SDU) har funnet en mulig sammenheng mellom tatoveringsblekk og økt risiko for hud- og lymfekreft.
Studien, som er basert på data fra danske tvillinger, viser at personer med tatoveringer oftere får kreftdiagnoser enn de uten. Dette kan skyldes at blekkpartikler beveger seg fra huden og samler seg i lymfeknutene, noe som kan føre til kronisk betennelse og potensielt unormal cellevekst.
Hva skjer med tatoveringsblekk i kroppen?
Mange tenker nøye gjennom hvilket motiv de skal tatovere – men få vurderer hva som skjer med blekket etter at det er under huden.
✅ Tatoveringsblekk forblir ikke bare i huden – forskere har funnet at partikler fra blekket kan vandre videre i kroppen og ende opp i lymfeknutene.
✅ Lymfeknutene er en viktig del av immunforsvaret og hjelper til med å bekjempe infeksjoner.
✅ Hvis blekkpartiklene utløser en betennelsesreaksjon i lymfeknutene, kan dette over tid føre til økt risiko for kreft.
– Vi ser at blekkpartiklene akkumuleres i lymfeknutene, og vi mistenker at kroppen oppfatter dem som fremmede stoffer, sier Henrik Frederiksen, professor i hematologi ved Odense Universitetssykehus og SDU.
Økt risiko for hud- og lymfekreft blant tatoverte
Forskerne analyserte data fra mer enn 5.900 danske tvillinger og fant at tatoverte personer hadde høyere forekomst av både hudkreft og lymfekreft sammenlignet med de uten tatoveringer.
- Risikoen for lymfekreft var nesten tre ganger høyere hos personer med store tatoveringer (definert som større enn en håndflate).
- Studien viser at jo større tatoveringen er, desto mer blekk samler seg i lymfeknutene.
Forskerne understreker at kreft ofte utvikler seg over flere tiår, og at effektene av tatoveringsblekk kan ta lang tid før de blir synlige.

Hva sier ekspertene?
Professor Jacob von Bornemann Hjelmborg, som er ekspert på biostatistikk ved SDU, forklarer at studien har en unik tilnærming:
– Fordi vi bruker data fra tvillinger, kan vi sammenligne personer som har samme genetiske bakgrunn og lignende livsstil. Dette gjør oss bedre i stand til å undersøke om det faktisk er tatoveringen i seg selv som øker kreftrisikoen.
Funnene støttes også av en svensk studie fra 2024, som fant en lignende sammenheng mellom tatoveringer og lymfekreft.
Er noen blekkfarger farligere enn andre?
Tidligere studier har antydet at visse pigmenter i tatoveringsblekk kan være mer problematiske enn andre.
– Vi ser ingen klar sammenheng mellom spesifikke blekkfarger og kreft i denne studien, men vi vet fra tidligere forskning at enkelte farger inneholder potensielt skadelige stoffer, sier forsker Signe Bedsted Clemmensen.
Eksempelvis er rødt blekk ofte assosiert med allergiske reaksjoner, og noen pigmenter inneholder tungmetaller eller andre kjemikalier som kan være helseskadelige.

Forskerne planlegger nå videre studier for å undersøke hvordan blekkpartikler påvirker lymfeknutene på molekylært nivå.
– Vi ønsker å forstå hva som skjer i kroppen over flere tiår, og om noen typer lymfekreft er mer knyttet til tatoveringer enn andre. Dette kan gi oss en bedre vurdering av risikoen, samt hva vi eventuelt kan gjøre for å redusere den, forklarer Clemmensen.
Bør du bekymre deg for tatoveringene dine?
Selv om funnene er interessante, understreker forskerne at flere studier må til før man kan trekke bastante konklusjoner.
- Har du store tatoveringer, kan det være lurt å være oppmerksom på eventuelle forandringer i huden.
- Forskere anbefaler å velge pålitelige tatovører som bruker sertifisert blekk uten skadelige kjemikalier.
- Er du i tvil? Snakk med en lege hvis du opplever unormale hevelser eller fargeendringer rundt tatoveringene dine.
Denne studien gir et nytt perspektiv på langtidsvirkningene av tatoveringer – men trenger vi egentlig mer forskning før vi kan si sikkert hvor stor risikoen er?