Mange av oss tenker knapt over dem.
Konserveringsmidlene som gjør at brødet holder seg lenger, at ferdigmat ikke blir dårlig like raskt, og at kjøttprodukter, dressinger, snacks og andre matvarer får lengre holdbarhet.
De har vært en del av moderne matproduksjon i lang tid. Men nå får flere av stoffene ny oppmerksomhet.
En stor studie publisert i European Heart Journal har undersøkt sammenhengen mellom konserveringsmidler i mat og risikoen for høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer. Studien bygger på den franske NutriNet-Santé-kohorten og omfatter over 112.000 voksne deltakere.
Funnene får forskerne til å be helsemyndigheter se nærmere på regelverket.
– Denne nye kunnskapen bør få helsemyndighetene i både EU og USA til å revurdere sikkerheten til konserveringsmidler i mat, sier forskerne Anaïs Hasenböhler og Mathilde Touvier til Aftenposten.
24 prosent høyere risiko
Forskerne fulgte deltakernes kosthold over flere år, og kartla hvilke konserveringsmidler de fikk i seg gjennom maten.
Resultatene viste at personer med høyest inntak av konserveringsmidler hadde høyere risiko for høyt blodtrykk enn dem med lavest inntak. Ifølge omtalen fra European Society of Cardiology var høyt inntak av såkalte ikke-antioksidante konserveringsmidler knyttet til 29 prosent høyere risiko for høyt blodtrykk og 16 prosent høyere risiko for hjerte- og karsykdom. Høyt inntak av antioksidante konserveringsmidler var knyttet til 22 prosent høyere risiko for høyt blodtrykk.
Det betyr ikke at forskerne nå har bevist at disse stoffene direkte forårsaker sykdom. Studien er en observasjonsstudie, og viser dermed sammenhenger – ikke sikre årsaksforklaringer.
Likevel er funnene nok til å få eksperter til å sperre opp øynene.
– Første store befolkningsundersøkelse
Maja-Lisa Løchen, professor i forebyggende medisin og overlege i hjertemedisin, omtaler studien som viktig.
– Dette er den første store befolkningsundersøkelsen som ser på sammenhengen mellom det man til nå har trodd er trygge konserveringsmidler i mat, og risiko for høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer.
Hun understreker samtidig at funnene må bekreftes i flere studier før man kan slå fast noe endelig.
– Vi kan ikke være 100 prosent sikre på sammenhengene før funnene er gjentatt i minst én tilsvarende stor studie, og mekanismene også er undersøkt i eksperimentelle studier.
Også Science Media Centre har hentet inn ekspertreaksjoner, og flere peker på det samme: Studien er interessant og solid, men resultatene må tolkes med varsomhet fordi den ikke kan bevise årsak og virkning alene.
Handler ikke bare om ett stoff
Noe av det som gjør saken ekstra komplisert, er at flere konserveringsmidler også finnes naturlig i enkelte matvarer.
Det betyr at forskerne må forsøke å skille mellom det som er tilsatt i industriprodusert mat, og det som finnes naturlig i råvarene. Det er ikke alltid enkelt.
Trine Husøy ved Folkehelseinstituttet og Vitenskapskomiteen for mat og miljø mener ifølge Aftenposten at studien er solid, men at resultatene må tolkes forsiktig.
– Fra observasjonsstudier får vi statistiske assosiasjoner, og det er ikke mulig å trekke konklusjoner om årsakssammenhenger.
Samtidig peker studien inn i en større debatt om ultraprosessert mat og tilsetningsstoffer. Sosialnytt har tidligere skrevet om hvordan ultraprosessert mat kan påvirke vekten mer enn mange tror.
Dette rådet går igjen
Forskerne bak studien mener funnene støtter anbefalingen mange ernæringseksperter allerede gir: Spis mest mulig fersk og minst mulig bearbeidet mat.
– Disse funnene støtter anbefalingene om å prioritere ikke- eller minimalt bearbeidede matvarer og unngå unødvendige tilsetningsstoffer, sier Hasenböhler og Touvier.
Det betyr ikke at man skal få panikk av én ferdigpizza, en pakke skinke eller en dressingflaske i kjøleskapet.
Men det kan være en påminnelse om at hverdagsvalgene betyr noe. Jo mer maten er bearbeidet, jo større er sjansen for at den inneholder flere tilsetningsstoffer.
For den som allerede er opptatt av blodtrykk, kan kosthold være ekstra viktig. Sosialnytt har tidligere skrevet om matvarer som kan gjøre en forskjell for blodtrykket.
Den enkleste tommelfingerregelen er kanskje også den kjedeligste: Velg råvarer, lag mer mat fra bunnen – og la ferdigmat være unntaket, ikke regelen.
