En enkel blodprøve kan avgjøre om du har Alzheimers. I noen tilfeller tiår før du får symptomene.
Forskere har identifisert et protein som bidrar til å skade hjerneceller. Dette proteinet samles i blodet opptil 20 år før det begynner å påvirke hukommelsen. Det skriver den britiske avisen Daily Mail.
Det er allerede kjent at proteinet P-tau217 klumper seg unormalt sammen i hjernen til Alzheimers-pasienter, og nå viser det seg at små fragmenter av dette proteinet kan lekke ut i blodet.
Forskere ved University of Washington har funnet ut at blodprøver som måler nivået av dette proteinet var 98 prosent nøyaktig når det gjaldt å identifisere personer som får den fryktede sykdommen.
RELATERT: Forskere konkluderer: Kaffe ER sunt for deg – så mange kopper skal du drikke om dagen
Gjennombruddet blir beskrevet som «ekstremt viktig» med tanke på å utvikle behandlinger.
I skrivende stund finnes det ingen kur for den grusomme sykdommen, men oppgaven med å finne det vil være lettere hvis studier kan starte på pasienter som er så tidlig i sykdommen som mulig.
Blodprøven kan etter hvert brukes som en screeningmetode for å oppdage de som står i fare for å utvikle Altzheimers, på lignende måte som leger i dag bruker blodprøver for å sjekke om pasienten har høyt kolesterol eller blodtrykk.
RELATERT: Ny forskning viser til link mellom røyking og demens
Ekspertene hevder ifølge Daily Mail at testen innen fem år vil kunne brukes av fastleger.
Kritiske røster advarer imidlertid om de etiske utfordringene ved å fortelle folk at de vil miste hukommelsen.
Ifølge Helsenorge.no viser en større undersøkelse at det er rundt 100.000 personer i Norge med demens. Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens. Rundt 60 prosent av personer med aldersdemens lider av denne sykdommen.
RELATERT: Mellom 80-100.000 nordmenn lider i dag av demens. I fremtiden kan tallet dobles
Mange pårørende beskriver at demensen kom snikende. På et tidlig stadium kan det være vanskelig for pårørende å vite at det er demens. De første tegnene er gjerne at pårørende kan reagere på endret oppførsel, sviktende korttidshukommelse, svikt i dømmekraft, vansker med kommunikasjon og problemer med å mestre dagliglivets gjøremål.
