Eivind Skår Ertesvåg 
Forslaget har satt sinnene i kok. Nå advarer KrF kraftig mot nye råd som kan føre til at lærere, sykepleiere og Nav-ansatte blir oppfordret til å unngå helt vanlige ord som «gutt» og «jente».
Mandag morgen tok KrFs familiepolitiske talsperson, Kjerstin Lianes Kjøndal fra Lyngdal, et kraftig oppgjør med veiledningen i NRKs Politisk kvarter. Hun mener rådene kan skape utrygghet – både for barn, foreldre og ansatte.
Nye råd fra staten vekker reaksjoner
Bakgrunnen for debatten er et forslag som har vært ute på høring, der Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), på oppdrag fra Kulturdepartementet, gir råd om mer kjønnsnøytral språkbruk i møte med brukere.
I praksis innebærer dette at offentlige ansatte i enkelte situasjoner anbefales å bruke ord som «barn» i stedet for «gutt» og «jente», spesielt i møte med personer som identifiserer seg utenfor tradisjonelle kjønnskategorier.
For Kjøndal er dette langt mer enn en språklig justering.
– Å legge begrensninger på vanlig språk er alvorlig
KrF-politikeren mener rådene går for langt og utfordrer helt grunnleggende språklige fellesskap.
– Vi mener at det ligger i disse rådene at man faktisk skal prøve å unngå å bruke helt vanlige ord i det norske talespråket, som gutt og jente og datter og sønn og far, sa Kjøndal.
Hun advarer mot at et slikt skifte kan gjøre hverdagen mer uoversiktlig, særlig for barn.
– Jeg mener at vi trenger en felles referanseramme i språket vårt, og der inngår helt grunnleggende begreper som gutt og jente og mann og kvinne.
Frykter for tryggheten i garderober
Kjøndal reagerer også sterkt på deler av veilederen som handler om bruk av garderober og kjønnsdelte rom. Her åpnes det for at transpersoner skal kunne bruke garderober i tråd med sin kjønnsidentitet.
KrF-politikeren frykter konsekvensene av dette, særlig i skolesammenheng.
– Jeg tenker jo at det åpner opp for en praksis der en gutt kan komme i en jentegarderobe, og det mener jeg er dypt problematisk og noe veldig mange vil kjenne på en stor utrygghet i forhold til.
Bufdir forsvarer rådene
Bufdir-direktør Hege Nilssen deltok også i debatten og understreket at rådene ikke er ment som et generelt påbud i alle situasjoner. Ifølge henne handler veiledningen om å hjelpe ansatte i møte med mennesker som ofte opplever utenforskap og diskriminering.
– Målet er å skape et mer inkluderende møte og hindre diskriminering, sa Nilssen.
Hun presiserte at dersom det er kjent at en klasse eller gruppe identifiserer seg som gutter og jenter, skal disse ordene selvsagt brukes. De kjønnsnøytrale formuleringene er ment som et verktøy – ikke en erstatning for dagligtale.
Reagerer også på råd om foreldre
Mot slutten av debatten trakk Kjøndal frem et punkt hun mener er særlig alvorlig. Hun hevder veilederen også inneholder råd som kan tolkes som at informasjon om barn skal holdes tilbake fra foreldre.
Dette mener KrF er uakseptabelt og bidrar til å svekke tilliten mellom skole, helsevesen og hjem.
Over 100 innspill – endelig versjon kommer i 2026
Bufdir har mottatt rundt 100 høringsinnspill til veilederen. Nå skal rådene bearbeides videre før en endelig versjon publiseres våren 2026.
Debatten er imidlertid allerede godt i gang – og engasjerer langt utover politiske miljøer. For mange handler dette ikke bare om ord, men om trygghet, identitet og hva slags samfunn vi ønsker for barna våre.
