Hjem DyrNye regler for hunder og katter er vedtatt – dette kan bli endret i Norge

Nye regler for hunder og katter er vedtatt – dette kan bli endret i Norge

av Eivind Skår Ertesvåg

Store endringer er på vei for hunde- og katteeiere i Europa.

EU har nå vedtatt et helt nytt regelverk for velferd og sporbarhet for hunder og katter. Når reglene etter hvert blir tatt inn i EØS-avtalen, skal de også gjennomføres i Norge.

For norske dyreeiere kan det blant annet bety strengere krav til ID-merking og registrering, nye krav til oppdrettere og tydeligere regler for hvordan hunder og katter kan holdes.

Men dette skjer ikke over natten.

Skal også innføres i Norge

EU-forordningen ble vedtatt 17. juni og publisert 10. august 2026. Formelt trer den i kraft 31. august i år, men hoveddelen av reglene blir først gjeldende i EU fra 31. august 2028. Enkelte bestemmelser får enda lengre overgangstid.

Når regelverket blir innlemmet i EØS-avtalen, skal det gjennomføres i norsk rett.


Mattilsynet skriver samtidig at Norge kan velge å innføre enkelte krav tidligere enn EU og også lage strengere nasjonale regler.

Det betyr at norske dyreeiere bør følge med på hvordan de endelige norske forskriftene blir utformet.

Alle hunder og katter skal kunne spores

En av de største endringene handler om sporbarhet.

EU-reglene legger opp til at identifikasjon og registrering skal gjelde svært bredt. Mattilsynets veiledning slår fast at sporbarhetsreglene, med enkelte unntak, gjelder alle som eier hunder og katter. Det skal blant annet etableres nasjonale databaser og identitetsbevis.

For hundeeiere er ID-merking allerede svært vanlig i Norge. For katter kan dette bli en langt større endring.

Sosialnytt har tidligere omtalt at obligatorisk ID-merking av katter er på vei gjennom de nye EU-reglene.


Mattilsynet har også tidligere pekt på at holdningene til katter og kattenes egenverdi ikke er gode nok, og har ønsket en vurdering av lovpålagt ID-merking.

Oppdrettere får strengere krav

De nye reglene går langt utover bare ID-merking.

Oppdrett, dyremottak, fosterhjem og steder som selger hunder og katter får en rekke nye krav til blant annet levemiljø, stell, avl, informasjon til kjøpere og dyrenes sosialisering.

hund og katt
Regelverket inneholder blant annet nye krav til ID-merking, registrering, oppdrett og dyrevelferd. Foto: Illustrasjonsbilde / AI-generert av Sosialnytt

Oppdrett med mer enn to kull i året vil omfattes av ekstra regler. Har et oppdrett mer enn fem kull i kalenderåret, eller mer enn fem tisper eller hunnkatter som brukes i avl, skal det etter hvert kreves godkjenning fra Mattilsynet. Uten godkjenning blir det forbudt å markedsføre valper og kattunger fra oppdrettet.

Dette kravet skal etter planen først gjelde i EU fra 2034.

Valper og kattunger skal bli lenger hos mor

Det kommer også konkrete regler for hvor tidlig unger kan skilles fra moren.


Etter de nye EU-reglene skal valper ikke skilles fra mor før de er åtte uker gamle.

For kattunger i oppdrett blir grensen 12 uker. På dyremottak og i fosterhjem blir grensen åtte uker.

Samtidig stilles det krav om gradvis sosialisering av valper og kattunger fra tre ukers alder i større oppdrett og mottak.

Nye regler for bur, tjoring og lufting

Regelverket inneholder også bestemmelser om hvordan hunder og katter kan holdes.

Det blir som hovedregel forbudt å holde hunder og katter innestengt i bur over tid. Bur skal bare kunne brukes i særlige situasjoner, blant annet ved transport, og oppholdet skal være kortvarig.

Det blir også forbudt å holde hunder og katter bundet i mer enn én time, med enkelte unntak.


For hunder over åtte uker fastsetter regelverket dessuten at de ikke skal holdes utelukkende innendørs. De skal få tur eller tilgang til uteområde i minst én time hver dag. Denne bestemmelsen er blant dem som først skal tre i kraft i EU fra 2031.

Gjelder ikke alt privat dyrehold på samme måte

Det er viktig å skille mellom de ulike delene av regelverket.

De nye velferdsreglene gjelder i hovedsak hunder og katter som holdes og avles med tanke på markedsføring eller omsetning, for eksempel hos oppdrettere, dyremottak og fosterhjem.

Sporbarhetsreglene får derimot langt bredere anvendelse og vil med visse unntak gjelde vanlige hunde- og katteeiere også.

Mattilsynet skal nå arbeide videre med forskrifter og systemer som gjør det mulig å gjennomføre EU-regelverket i Norge. Samtidig skal det vurderes om Norge bør ha strengere regler på enkelte områder.

For hunde- og katteeiere betyr det at flere av dagens rutiner kan bli lovkrav i årene som kommer.


Kilde: Mattilsynet og EU-forordning 2026/1818.