Regjeringen vurderer nå flere tiltak for å få ned det økende sykefraværet i Norge. Blant forslagene som diskuteres, er å gjøre det vanskeligere å få sykmelding – noe som allerede vekker sterke reaksjoner.
Kjersti Stenseng og Jan Christian Vestre er tydelige på at noe må gjøres.
Bakgrunnen er et anslag på hele 67 milliarder kroner i sykepenger for 2026.
Sykefraværet har økt etter pandemien, og regjeringens mål er å få nivået ned igjen.
– Vi må stille oss spørsmålet om det er blitt litt for enkelt å gå til fastlegen og be om en sykmelding, sier Vestre til Aftenposten.
Vil endre hele systemet
Regjeringen utelukker få tiltak – men én ting ligger fast: selve sykelønnsordningen skal ikke røres.
Det som derimot kan endres, er hvordan sykmeldinger gis.
I dag ender hele 18 prosent av legebesøkene i sykmelding. Nå vil regjeringen i større grad vurdere alternativer til full sykmelding.
Målet er at flere skal kunne være delvis i jobb, selv om de ikke er helt friske.
Fastlegene i sentrum
Et viktig punkt i diskusjonen handler om fastlegene – som sitter med nøkkelen til sykmeldingene.
Regjeringen vurderer nå å endre takstsystemet, slik at legene får bedre tid til hver pasient.
– Det er et paradoks at det går så fort å sykmelde noen. I stedet for å bruke tid på å ta de samtalene om hvordan det egentlig går, sier Vestre til avisen.
Han åpner også for at fastleger i større grad skal kunne si nei.
– I tillegg vil vi gjøre det lettere å stå imot. At fastlegene skal kunne si nei når det ikke er åpenbare grunner til at du skal få en sykmelding.
Forskere mener det ikke er nok
Samtidig mener forskere at regjeringens forslag ikke går langt nok.
Kristian Amundsen Østby peker på at problemet er mer komplekst.
Han mener løsningen ikke bare er å justere takster, men å endre hvordan legene faktisk får betalt – basert på tiden de bruker med pasientene.
Dette kan gjøre det lettere å ta grundigere vurderinger, fremfor raske avgjørelser.
– Livet er ikke alltid terningkast seks
Også arbeidslivet må ta en del av ansvaret, ifølge Stenseng.
– Livet vårt er jo kjipt innimellom. Det er ikke terningkast seks, men det betyr ikke at vi ikke skal jobbe.
Hun mener flere må kunne stå i jobb selv om helsen ikke er på topp – og at arbeidsgivere må bli flinkere til å tilrettelegge.
Kan skape debatt
Forslagene som nå diskuteres, kan få store konsekvenser for både arbeidstakere og fastleger.
For noen vil dette oppleves som et nødvendig grep for å få ned kostnadene.
For andre kan det oppleves som en innstramming som gjør det vanskeligere å få hjelp når man faktisk trenger det.
Debatten er allerede i gang – og det er liten tvil om at dette blir en av de heteste politiske diskusjonene fremover.
