Hvor mye skjerm er egentlig greit for barn? Nå samler myndighetene rådene på ett sted – og kommer samtidig med tydeligere anbefalinger om blant annet smarttelefoner, sosiale medier og tjenester som TikTok, YouTube og Snapchat. Regjeringen lanserer mandag 14. september nye felles anbefalinger om skjermbruk for barn og unge.
Så mye skjermtid anbefales
For mange foreldre er det store spørsmålet ganske enkelt: Hvor mye skjermtid er greit?
De offisielle rådene skiller mellom fire aldersgrupper:
- Under 2 år: Barn utvikler seg best uten skjerm. Dersom en voksen bruker litt skjerm sammen med barnet, bør innholdet passe barnets alder eller utviklingsnivå.
- 2–5 år: Maks 30 minutter til 1 time per dag
- 6–12 år: Maks 1–1,5 time per dag utenom skolen
- 13–18 år: Maks 1,5–3 timer per dag utenom skolen
Myndighetene understreker samtidig at anbefalingene handler om vaner over tid. Det kan være stor forskjell på å sitte alene foran en skjerm i timevis og å se en alderstilpasset film sammen med familien.
Vil begrense smarttelefoner for barn under 13
Det er heller ikke bare antall minutter og timer myndighetene er opptatt av.
Barn under 13 år bør ifølge anbefalingene ha begrenset tilgang til enheter med internett, som smarttelefoner. De bør heller ikke ha tilgang til internett uten tilsyn og foreldrekontroll.
Rådene anbefaler også å unngå skjerm under måltider og den siste timen før leggetid. Mobil og nettbrett bør ikke ligge ved sengen, og skjermbruken bør ikke gå på bekostning av blant annet fysisk aktivitet, lek, skole og sosialt liv.
Foreldrenes egne vaner trekkes også frem. Voksne anbefales å begrense egen skjermbruk når de er sammen med barna og engasjere seg i det barna gjør på skjermen.
Advarer mot TikTok, YouTube og Snapchat
I de nye anbefalingene blir myndighetene også mer konkrete om hva barn kan møte på nettet.
Ifølge regjeringens pressemelding knyttes risiko som avhengighetsdannende design, skadelig innhold, rekruttering til kriminalitet og kontaktrisiko til konkrete tjenester som TikTok, YouTube og Snapchat.
For barn mellom 6 og 12 år nevner Bufdir blant annet Snapchat, YouTube og Roblox som eksempler på tjenester med design som kan bidra til at brukeren blir værende lenge.
For de aller minste anbefales det å unngå plattformer der algoritmer kan foreslå nytt innhold som ikke nødvendigvis er tilpasset små barn. Bufdir trekker frem YouTube som eksempel.
Dette er et tema vi nylig har omtalt i Sosialnytt. En norsk studie med 747 barn fant ingen tydelig sammenheng mellom barnas egen skjermtid og utviklingen av ordforråd og grammatikk, men fant en svak sammenheng knyttet til foreldrenes smarttelefonbruk. Forskerne understreket at studien ikke kunne slå fast at foreldrenes mobilbruk var årsaken.
Vil ha mindre skjerm i skolen
Anbefalingene omfatter nå mer av barnets digitale hverdag, også det som skjer i barnehagen og på skolen.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun sier at skjerm i skolen bare skal brukes når den faktisk fremmer læring.
For barn under to år anbefales det å unngå skjermbruk i barnehagen. For barn mellom to og fem år kan digitale verktøy brukes i korte økter når det har en tydelig pedagogisk hensikt.
På ungdomsskolen anbefaler Utdanningsdirektoratet streng regulering av private mobiltelefoner og smartklokker i undervisningen. Som hovedregel bør skolen også være mobilfri i friminuttene.
Støre: Skal gjøre det enklere for voksne
Statsminister Jonas Gahr Støre mener de samlede rådene skal gjøre det lettere for voksne å hjelpe barna med å få en tryggere digital hverdag.
– Ved å samle informasjon om skjerm og løfte frem faglige råd, gjør vi det enklere for voksne å bidra til en trygg digital oppvekst, sier Støre i regjeringens pressemelding.
Barne- og familieminister Lene Vågslid peker på at informasjonen tidligere har vært spredt mellom forskjellige etater og sektorer. Nå skal foreldre kunne finne rådene samlet på ett sted.
Målet er å gjøre det enklere for foreldre og andre voksne å navigere i barnas digitale hverdag. Rådene er utarbeidet av Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Medietilsynet. Politiet har bidratt med kunnskapsgrunnlag.
Tidsgrensene er i hovedsak de samme som i Helsedirektoratets skjermråd fra januar. Det nye er blant annet at rådene samles og blir mer konkrete om algoritmer, sosiale medier, smarttelefoner og digitale risikoer. Anbefalingene skal oppdateres jevnlig.
