MDG ønsker å øke strafferammen for dyremishandling fra tre til seks år. Partiet mener dagens lovverk ikke tar dyrevelferd på alvor.
– I dag er det veldig lave straffer for kriminalitet mot dyr, uansett om det er mishandling eller vanskjøtsel. Det er rett og slett utdatert, sier Une Bastholm til TV 2.
Forslaget får støtte fra flere hold, blant annet Økokrim – som mener dagens rammer gir for lite handlingsrom i alvorlige saker.
Nå reagerer folk
Samtidig har også Fremskrittspartiet løftet saken i sosiale medier – og responsen lar ikke vente på seg.
Innlegget har fått en strøm av reaksjoner fra folk som mener tiden for handling er overmoden.
«Mange tusen dyr dumpes i løpet av året, og påsken markerer dessverre starten på dumpingsesongen av kjæledyr. Trygghet skal også gjelde for dyrene våre. Alt for mange ganger ser vi at dyremishandlere slipper unna, nesten uten konsekvenser. Derfor mener vi at strafferammen for mishandling av dyr må økes,» skriver de i innlegget.
– Dyremishandling er det verste jeg vet! De trenger hard straff, skriver en person.
Flere peker også på at dagens system ikke fungerer godt nok i praksis.
– Hjelper ikke å varsle om elendige forhold som dyr lever under, når hverken politi eller mattilsynet har myndighet eller kapasitet til å håndheve lovverket vi allerede har, skriver en annen.
Etterlyser strengere regler
I kommentarfeltet går flere igjen på de samme punktene:
Strengere straffer, mer ressurser til Mattilsynet – og krav om ID-merking av kjæledyr.
Flere mener også at personer som mishandler dyr aldri burde få ha dyr igjen.
Engasjementet viser én ting tydelig:
Dette er en sak som treffer folk rett i hjertet.
– Strafferammen er altfor lav
Også dyrevernere støtter forslaget.
– Dagens strafferamme for vold og vanskjøtsel mot dyr er altfor lav, sier veterinær Siri Martinsen i NOAH.
Hun mener strengere straffer vil sende et viktig signal om at slike saker må tas mer på alvor.
Kan bli endringer
Forslaget har tidligere vært oppe til diskusjon, men ble ikke vedtatt.
Nå håper politikerne bak forslaget at de kan få flertall – og at nye regler kan være på plass allerede fra 2027.
Spørsmålet er om presset fra både fagmiljøer og folk flest nå blir stort nok.
For reaksjonene lar det ikke være noen tvil om:
Mange mener grensen allerede er nådd.