Nordmenn som må gå av med pensjon før de fyller 67 år, kan få en langt trangere økonomi dersom et nytt skatteforslag blir gjennomført.
Skattekommisjonen foreslår å heve aldersgrensen for pensjonsskattefradraget fra 62 til 67 år. Det kan bety at personer som tar ut pensjon tidlig, mister hele eller deler av et fradrag som i dag kan være verdt opptil 39.100 kroner i året.
Pensjonistforbundet reagerer kraftig og mener forslaget vil ramme dem som allerede har minst mulighet til å jobbe lenger.
Kan miste opptil 39.100 kroner i fradrag
Etter dagens regler kan personer som tar ut alderspensjon, få et særskilt skattefradrag.
Dersom aldersgrensen heves, kan pensjonister mellom 62 og 67 år miste denne fordelen. Hvor mye den enkelte faktisk taper, vil avhenge av pensjonsinntekt og øvrige skatteforhold.
Forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet mener forslaget særlig vil ramme personer som har hatt fysisk krevende jobber eller helseproblemer.
– Mange har gått av tidlig fordi helsen ikke tillater noe annet, eller fordi de har hatt yrker med stor fysisk belastning. Da er det urimelig å straffe dem med høyere skatt, sier Davidsen.
Han understreker at tidlig pensjonering ikke alltid er et fritt valg.
Høyere personfradrag veier ikke opp
Skattekommisjonen foreslår samtidig å øke personfradraget med 10.000 kroner.
Det kan gi en skattelettelse på opptil rundt 2.200 kroner i året. Pensjonistforbundet mener dette blir lite sammenlignet med det mulige tapet av pensjonsskattefradraget.
– Det er svært lite sammenlignet med et mulig tap på opptil 39.100 kroner gjennom redusert pensjonsskattefradrag, sier sjeføkonom Sindre Farstad i Pensjonistforbundet.
Forskjellen mellom de to beløpene kan bli betydelig for personer som allerede har gått fra arbeidsinntekt til en lavere pensjon.
Sosialnytt har tidligere skrevet om hvor mye pensjonen kan øke i 2026, og hvilke endringer som påvirker utbetalingene.
Mener forslaget rammer sosialt skjevt
Pensjonistforbundet støtter ordninger som gjør det lettere og mer lønnsomt å stå lenger i arbeid.
Problemet oppstår, ifølge forbundet, når skattesystemet bygger på at alle faktisk har muligheten til å fortsette i jobb til de er 67 år eller eldre.
En kontorarbeider med god helse kan ha helt andre forutsetninger enn en helsefagarbeider, industriarbeider eller håndverker som har hatt et fysisk krevende arbeidsliv.
Levealdersjusteringen innebærer allerede at personer som går av tidlig, vanligvis får lavere årlig pensjon enn dem som jobber lenger.
– Vi må ikke forveksle økonomiske insentiver med faktisk mulighet til å arbeide. For mange er det ikke et reelt alternativ å fortsette i jobb. Da blir dette i praksis bare et kutt i inntekten, sier Davidsen.
Også bolig og hytte kan bli dyrere
Det er ikke bare pensjonsskattefradraget som skaper bekymring.
Skattekommisjonen foreslår også endringer i verdsettelsen av bolig og fritidsbolig. Blant forslagene er å fjerne verdsettelsesrabatten på primærboliger og innføre en mer presis verdsetting av hytter.
Dette kan føre til at flere får høyere beregnet formue og dermed må betale mer i formuesskatt.
For mange eldre er store deler av formuen bundet opp i boligen de bor i. De kan derfor ha høy formue på papiret, men relativt lav inntekt hver måned.
Sosialnytt har tidligere omtalt hvordan en ny skattemodell førte til kraftige reaksjoner blant pensjonister med verdifulle boliger.
Kommisjonens flertall foreslår også gevinstskatt ved salg av fritidsbolig. Pensjonistforbundet frykter at dette kan gjøre det dyrere å selge en gammel hytte og kjøpe en ny.
Foreløpig bare et forslag
Det er viktig å understreke at endringene ennå ikke er vedtatt.
Forslagene kommer fra Skattekommisjonen og skal vurderes politisk før det eventuelt kan bli aktuelt å endre reglene.
Pensjonistforbundet mener likevel at den samlede retningen er bekymringsfull.
– Sett under ett vil disse forslagene mest sannsynlig svekke pensjonistenes økonomi. Det er i hovedsak arbeidstakere som får skattelettelser, mens mange pensjonister risikerer økt skatt og høyere avgifter, sier Davidsen.
Forbundet ber politikerne ta hensyn til at pensjonister som regel har betydelig lavere løpende inntekt enn de hadde mens de var i arbeid.
Kilde: Pensjonistforbundet
