Eivind Skår Ertesvåg 
Etter kraftig politisk press og økende internasjonal kritikk, tar Oljefondet nå et historisk grep: Fondet selger seg ut av elleve israelske selskaper og avslutter samarbeidet med eksterne forvaltere i landet.
Bakgrunnen er «medvirkning til alvorlige normbrudd knyttet til virksomhet på Vestbredden», ifølge en pressemelding fra Norges Bank Investment Management (NBIM), som forvalter fondet.
Ved utgangen av første halvår var fondet investert i 61 israelske selskaper. Nå er tallet redusert med elleve – alle utenfor Finansdepartementets referanseindeks.
– Vi har brukt de siste dagene på å selge oss ut av selskapene som ikke er en del av referanseindeksen og er nå ute av disse investeringene, heter det i meldingen.
Politisk storm på Stortinget
Nyheten har utløst sterke reaksjoner. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité innkaller til ekstraordinært møte, der de vil sende spørsmål til finansminister Jens Stoltenberg.
– Jeg mener det er riktig at kontrollkomiteen undersøker hva som har skjedd, sier Venstres Grunde Almeland til TV 2.
SV-leder Kirsti Bergstø er langt fra fornøyd og kaller tiltaket «altfor smått»:
– Det er en sendrektighet over Norges folkerettslige forpliktelser overfor Palestina som mangler sidestykke, sier hun, og krever full uttrekning fra alle israelske selskaper.
MDGs Une Bastholm og Rødts Marie Sneve Martinussen støtter kravet, mens regjeringspartiene og Høyre understreker at Etikkrådet må få gjøre fortløpende vurderinger.
Tangen: – En spesiell konfliktsituasjon
Oljefondssjef Nicolai Tangen sier grepene tas som følge av den akutte situasjonen i Midtøsten:
– Situasjonen på Gazastripen er en alvorlig humanitær krise. Vi er investert i selskaper som opererer i et land som er i krig, og forholdene på Vestbredden og Gaza har forverret seg den senere tiden.
Han mener uttrekkene reduserer risikoen og forenkler oppfølgingen av fondets investeringer i området.
Stoltenberg: – Kan komme flere
Finansminister Jens Stoltenberg sier han er fornøyd med at Oljefondet har fulgt opp oppfordringen fra regjeringen raskt. Samtidig åpner han for at det kan bli flere uttrekk – både israelske og ikke-israelske selskaper.
– Det avgjørende er ikke om de er israelske eller ikke, det avgjørende er om de medvirker til brudd på folkeretten eller ikke, sier han.
Stoltenberg erkjenner at tilliten til Oljefondet kan være svekket, men lover å iverksette tiltak for å gjenopprette den.
Kritikk for å handle for sent
Flere politikere og fagfolk spør hvorfor uttrekket ikke kom tidligere, særlig etter avsløringer om investeringer i et selskap som vedlikeholder israelske kampfly brukt i krigføringen mot Gaza.
Høyre-nestleder Tina Bru kaller det «overraskende» at Finansdepartementet og Stoltenberg visste om situasjonen i en måned uten å handle.
Uansett fortsetter debatten om hvorvidt Norge skal ha økonomiske bånd til selskaper som anklages for å bidra til folkerettsbrudd. Mange mener uttrekket av elleve selskaper bare er første skritt – og at mye gjenstår før Oljefondet er «rent» i Midtøsten-spørsmålet.