Unge Venstre-leder Omar Svendsen-Yagci mener norske politikere har vært for forsiktige i møte med muslimske trossamfunn. Nå vil ungdomspartiet bruke statsstøtten som pressmiddel.
Trossamfunn som ikke åpner for likekjønnede ekteskap, ikke har kvinner i styret eller lar lederne velges udemokratisk, skal kunne miste deler av den offentlige støtten.
Forslaget vil ikke bare gjelde muslimske miljøer. Unge Venstre sier at de samme kravene skal stilles til alle tros- og livssynssamfunn.
Mener oppgjøret har vært for svakt
Bakgrunnen for utspillet er blant annet terrorangrepet ved London Pub i Oslo i 2022 og det nylige angrepet mot en pridefeiring i Berlin, som tysk politi etterforsker som islamistisk terror.
Svendsen-Yagci mener muslimske trossamfunn ikke har tatt et tydelig nok oppgjør med ekstreme holdninger.
– Etter terrorangrepet ved London Pub og nå i Berlin har oppgjøret fra islamske trossamfunn vært tannløst, sier han til Aftenposten.
Unge Venstre-lederen mener trossamfunnene må gjøre mer enn å fordømme vold. Han ønsker også konkrete endringer i hvordan menighetene organiseres og hvem som får delta på like vilkår.
Har mottatt nær 1,3 milliarder kroner
Ifølge tall Aftenposten har hentet inn fra Statsforvalterens fellestjenester, har islamske trossamfunn mottatt i underkant av 1,3 milliarder kroner i statlig støtte de siste fem årene.
Unge Venstre har foreløpig ikke bestemt hvor store kuttene bør være. Partiet har likevel formulert tre vilkår som de mener må oppfylles dersom et trossamfunn skal få full støtte:
Lederne må velges demokratisk, kvinner må være representert i styrene, og likekjønnede ekteskap må være tillatt i menigheten.
Svendsen-Yagci mener det ikke er tilstrekkelig at homofile formelt har de samme rettighetene i samfunnet dersom de samtidig blir avvist av trosfellesskapet sitt.
– Når trossamfunn ekskluderer homofile, er Unge Venstres svar at statsstøtten kuttes, sier han.
Muslimsk leder reagerer
Faruk Terzic, som leder Muslimsk Dialognettverk, avviser at muslimske trossamfunn kan holdes ansvarlige for ekstremisme eller terrorhandlinger.
Han viser til at muslimske miljøer har deltatt i arbeid mot diskriminering, homofobi og ekstremisme. Dialognettverket var også med på å invitere til samtaler mellom religiøse ledere og organisasjoner for skeive før pridefeiringen i 2022.
Terzic mener derfor at forslaget kan ramme miljøer som myndighetene i stedet bør samarbeide med.
– Man skal ikke straffe dem som kan være viktige samarbeidspartnere i samfunnet, sier han.
Han understreker at ansvaret for terrorhandlinger ligger hos gjerningspersonene, og ikke hos muslimske trossamfunn generelt.
Skal gjelde alle religioner
Selv om utspillet særlig retter søkelyset mot muslimske trossamfunn, understreker Unge Venstre at kravene skal praktiseres likt.
Også kristne og andre religiøse miljøer som nekter å vie homofile, kan dermed risikere kutt dersom forslaget noen gang blir vedtatt.
Svendsen-Yagci mener dette ikke vil være et inngrep i religionsfriheten. Begrunnelsen hans er at trossamfunn fortsatt vil stå fritt til å praktisere troen sin, men at de ikke automatisk skal ha krav på finansiering fra skattebetalerne.
Forslaget har allerede fått støtte fra Fremskrittspartiet. Frp mener imidlertid det prinsipielt beste vil være at tros- og livssynssamfunn som hovedregel finansieres av sine egne medlemmer.
Debatten handler dermed ikke bare om islam og homofile ekteskap, men om et større spørsmål: Hvor langt kan staten gå i å stille verdikrav til religiøse miljøer som mottar offentlige penger?
Les også: Vil fjerne enda en fridag i Norge
Les også: Nye tall: Flere enn noen gang står utenfor Den norske kirke
