Hjem Mental trener Oppskrift på suksess – vi trenger frihet og vi trenger å få være

Oppskrift på suksess – vi trenger frihet og vi trenger å få være

Oppskriften på motstand og opprør er et autoritært styresett med detaljstyring om hva andre må, bør og skal. Vi er vaksinert mot disse betente og psykologiske ordene allerede som barn, etter alt foreldre-makten prenter inn i oss at vi må, bør og skal. 

Noen av oss finner balansen mellom å være unnvikende kontrollerbare og frie og selvstyrte. Andre sluker så mange psykologiske og manipulative biffbiter at de selv blir bærere av et indre kritisk system av perfeksjonistisk og kontrollert må, bør og skal. Det er disse menneskene som pisker seg selv med strenghet og kontrollert tankeverktøy som har gått varmt av slåsskampen mellom polene. Alt er som kjent polariteter i dette tankeverktøyet som skal brukes riktig og ikke feil. Likevel er feilbruken av tankeverktøyet mer vanlig enn uvanlig, og disse høytpresterende og ytre styrte som regel også vellykkede personene trenger opplæring i mening, selvstøtte, kontakt og beskyttelse av seg selv og det livet de er. 

Disse er enkle å hjelpe en etter en, men nå innser jeg at vi har et samfunnsproblem der vi som gruppe trenger hjelp til å få til alt dette sammen. 

Folk sliter nå med seg selv, sammen med sine og i møte med livet der ute, og de som kommer til meg i nød kan bekrefte at det er for mye ansvar å bære, for strengt og livløst. De er mer som døde rotter i et hamsterhjul, som roboter stiller de opp på alt som alle andre krever og nikker til alt alle mener. 

Dessverre er kollaps og kraftig “burnout” en vanlig konsekvens da selvrespekten blir et problem, for du vet du går mot det du ønsker, vil og trenger. Det er livsfarlig for helse og livskvalitet. Det er ille for hvert menneske dette skjer med, og nå er det fare for samfunnet som gruppe. Et samfunnsmessig “burnout” vil rokke ved vårt eksistensgrunnlag og gi så mange bieffekter at det er helsvart og tenke. Da vil krisemaksimeringen rundt Covid19 være som smuler å regne. 

Jeg jobber med å redde disse menneskene. Jeg har vært gjennom dette selv, og jeg har lært å leve fritt som et helt og levende menneske. Nå sliter også jeg, for det er for stor belastning for meg å forholde meg til media og myndigheter, som er et orkester av alle disse som pleier å komme til meg. Det er bare en del av det hele som blir diskutert, og det er for mange deler som blir skjult. 

Jeg hadde drømmekontoret i drømme-klinikken som jeg selv har bygd opp som et livsverk. Myndighetene stenger oss ikke, noe som hadde gitt oss erstatning. Folk blir bedt om å holde seg hjemme, og kun få finner veien til oss. Dermed blir det også stress og belastende. Det hjelper ikke at offentlig ansatte sier at de forstår, for de kunne like gjerne pisset meg i trynet med de falske ordene uten autensitet. 

Håpet er at det offentlige strekker ut en hånd til oss, slik at vi kan hjelpe de som trenger det og de kan betale oss slik at våre arbeidsplasser er sikre. Om kunnskapen vår blir borte er det lenger til mål enn noensinne, for vi jobber allerede hovedsakelig med offentlig ansatte som betaler timene sin selv. 

Bytt ut ditt navn med “jeg er”, da det er et ubegrenset perspektiv og fyll ut med det du ønsker og har energi på: Jeg er fri. Jeg er glad. Jeg er engasjert osv. 

Om meg, Linda: Jeg er den jeg er, en som kjemper for intelligent, helhetlig og levende liv. Jeg er ikke sort / hvitt i den ene eller andre motgruppen. Glem å sette meg i bås, for du treffer ikke. Om du sjekker ut med meg om jeg er slik eller slik, kan jeg gjerne avkrefte eller bekrefte. Tenk heller over hvem du er og hvilken bås du er i, om du er opptatt av det. Det beste er vel å slippe disse båsene, for det blir alltid sur stemning om vi “DU ER….”  hverandre. Vurderingen blir kritisk, og vi går da alltid i forsvar. Det blir en meningsløs diskusjon der begge parter bare får sterkere muskler, mens avstanden og kanskje forakten får kraft. 

Jeg er den jeg er som en del av et felt, akkurat som deg og alle. Jeg og du er ikke statiske, for vi er levende og alt endrer seg kontinuerlig. Vi påvirkes av alt på alle måter. Jeg står i kontakt, støtter og beskytter meg mot manipulasjon, for jeg vil tenke fritt og jeg sjekker litteratur og kunnskap i hele spekteret og gjør så opp en mening. Jeg står i en balanse der jeg kan kjenne forståelse, kontakt og mening i et spekter av polariteter. I tillegg til kunnskap så har vi livet, og disse polene gjelder det å forvalte godt. Nå er det en åpenbar ubalanse innen kunnskapen, og mellom kunnskap og liv. 

Livet leves alltid best i balanse der du kan forholde deg til hele bildet.  

Jeg ønsker sterkt at vi får åpnet opp samfunnet, slik at alle de som trenger kurs for livsmestring, terapi og behandling for colon-body-mind kan føle seg trygge nok til å komme. Mitt arbeid med å hjelpe andre på rekordtid siden de har ressursene i seg selv, og jeg kan treffsikkert gi dem det de trenger. Nå er det nesten ingen som våger seg inn til vår klinikk, og fallet blir større før noen ringer for det er økonomiske omprioriteringer. Det har blitt dyrere å gå til private klinikker som oss, 25% dyrere faktisk, og enda vanskeligere for oss som jobber med dette å leve av det. 

Behovet er større enn noensinne. Ekte behov er ikke valgfritt dersom målet er helse og livskvalitet. 

Invasjon av kontroll og makt

Dersom vi mennesker bare var maskiner uten sjel, egne drivere og individuelt engasjement, ville det vært praktisk å sette opp et system som fungerte etter en standardisering som kunne måles og følges opp. Om det var avvik kunne dette løses etter standardiserte prosedyrer, og systemet ville igjen være oppe å gå på maksimal effekt etter det som var ønsket måloppnåelse. 

Det er imidlertid utfordringer i makteliten der motivasjonen for makt, penger og kontroll er så stor at den blir kriget om, og hva som helst kan ofres. 

Dessuten er de ytre kravene til effektivitet, standardisering og kontroll noe som avfyrer kraftig motstand i ethvert levende og helt menneske som vil kjenne mening, lyst og glede. I dag er ikke kunnskap og vitenskap forbeholdt de få som gikk de standardiserte og klassiske utdanningsveiene. I dag leser og lærer alle som er interessert og nysgjerrig. Dette er et kjempeløft for menneskeheten, for kunnskap er makt. Det er utfordrende for de som før var ekspertene at de ikke nødvendigvis er det om de bare følger arbeidsgivers agenda, uten å eie den integriteten det er å tenke det store bildet. 

Vi står nå i en surrealistisk situasjon der myndigheter, media og eksperter demonstrerer en autoritær og arrogant oppvisning av å polarisere seg inn i ytterligere større avstand med alle de som ser andre aspekter, problem og har tilgang gjennom sin forståelse for andre paradigmer. 

Dette er ikke sort / hvitt, for det er hele fargeskalaen som gjelder, inkludert grått. Det betyr at når det kommer protester så er det noe som er feil, uakseptabelt og urettferdig. Det er klokkeklart åpenbart at det er tilfellet, for nå våkner folkedyret som gruppe, og dette dyret har fått nok og er sint.  Av sinne kan det skapes nytt og bedre liv, for uten engasjement blir det bare en skvett her og et pennestrøk der. Vi trenger en balanse der både fleksibilitet, kreativitet og frihet kan skje, samtidig som det er klarhet, tydelighet og trygghet når det gjelder å f.eks. beskytte de svake og holde grensene helt reelt stengt. 

Et polariseringsproblem

Situasjonen med nedstengning, smitteverntiltak og polariseringen er som en parodi på en allerede ferdig film om kontroll,  makt, frihet og kaos som blir til noe nytt og bedre. 

Splitt og hersk er en vanlig måte å lede frem sin agenda på. Polariseringen har blitt hauset opp av media og politikere, og med manipulasjon, hersketeknikk og splitt og hersk er folk på tvers av alle lag styrt av frykt for å si sin mening. 

Stockholmsyndromet og Keiserens nye klær er stikkord for hva som skjer. Åpenbart er det kollektive sjokket den torsdagen i slutten av mars, svært avgjørende for at folk ble hypnotiserbare og klare til å støtte seg på myndigheter og media som de maktesløse og naive individene vi blir når vi står alene og er separert, isolert og hjemme alene. Videre er vi et lydig og naivt folk som er vant til at myndeigheter og media vil vårt beste, og da er det ikke lett å tenke selv når stadig traumatiserende tiltak med frykt som våpen der døden er skrekken blir kringkastet fra alle aspekter og de verste scenarioer blir repetert, gnidd inn og alt er krise, pandemi, smittet og dødt. 

Er dette en pandemi her og nå i Norge? Det er tabu å stille spørsmålet og diskutere om dette i det hele tatt er en pandemi per definisjon. Det er mer ressurser rundt å hindre informasjon om en annen side enn det politisk korrekte – altså det som politikerne har bestemt, enn for eksempel å hindre mobbing, trakassering og trusler på nett. Folk er grenseløse i forhold til å håne, skjelle, mobbe og skrive stygt til hverandre, og det i en tid der de kollektive nervene er mer frynsete enn noensinne.  

Frekkheten og aggressiviteten har skutt i været sammen med behovet for medisin, alkohol og rus. Folk flest sliter med at de vet ikke hva de driver med, hva fremtiden bringer og den konstante forutsigbarheten er kvelende og skaper tomhet. Folk står i en skvis mellom å tro på med tillit til styresmakter og media, eller å tenke selv og se på de reelle fakta og helhetsbildet. Om du er et standard menneske, helt normal og tenker, føler og gjør det politisk korrekte, da har du det kanskje bra? Dessverre er det da nok å irritere seg over av alle de som mener noe annet, og som truer grunnmuren med å kollapse for alvor. 

Det er sort / hvitt i praksis der vi ikke kan diskutere OM det er en pandemi eller OM det skal være en sosial distansering. Isolasjon, avstand og distanse er det folk trenger minst av, og det vil føre til enorme skader og konsekvenser om det blir en realitet. Jeg satser på at folk kjenner sin natur og sine instinkter slik at de heller går mot mer nærhet, kontakt og samvær. Jeg sier ikke at vi skal bryte regler, og jeg oppfordrer til hygiene, forebygging av uhelse og beskyttelse og behandling av de svake. Folkehelsen er noe jeg jobber hardt for, og alle vil vel leve godt og lenge sammen. 

Portforbud burde aldri vært et tema mener mange, og likevel diskuteres det og er en overhengende trussel som mange vil gå langt for å unngå. Med dette mener jeg at folk vil strekke sin lydighet langt, og de vil svelge store kameler for å slippe å bli lukket inne i små celler og klaustrofobiske og maktesløse mareritt. Enkelte vil protestere og gå i kø, og ære være dem, men det er ingen frihet til å gjøre det. Folk er avhengig av penger, og kan ikke risikere å få sparken for å si det de mener. 

Det var aldri et spørsmål om vi skulle ha vaksine eller om vi heller skulle gjøre andre tiltak som å bygge immunforsvar og lukke landet for smitte. Det steget ble hoppet over slik at vi var ferdig marinert og manipulert til å kjempe om å få vaksinen først. 

Om maske virker og er nødvendig blir ikke lenger diskutert, men hvor mange masker vi skal bruke. Det er merkelig siden det er klart dokumentert at dette er skadelig på mange måter, og mer en bakteriebombe enn noe annet slik det i praksis blir brukt. 

kvinne

Det blir ikke drøftet om vi skal ha disse tiltakene på innsiden av hjem, institusjoner og arbeidsplasser. Det blir kun utøvd en makt for innføring av alle tiltakene som vi aldri før har opplevd i moderne tid i dette landet. Alle gode tiltak er varmt velkommen, som håndvask etterfulgt av en velgjørende håndkrem der alle holder seg hjemme når de er syke så ikke andre blir smittet. Og miljømessig er det fint at vi kan bruke mer hjemmekontor og ha møter online. Det er i det hele tatt gode konsekvenser av denne nedstengningen, og folk har blitt mer engasjert i helse og livskvalitet enn noensinne. Dessuten vil folk sette mer pris på og i praksis bruke mer av de sosiale arenaene, kulturtilbud og terapitilbud fremover. En kan spå 100% økning på disse områdene som ble nedstengt, så samfunnet vil blomstre mer enn før nedstengningen. 

Det blir ikke drøftet om PCR testen er anvendelig til sitt bruk. Den er utvilsomt nyttig for at myndigheter kan benytte smittetall som argument for å opprettholde kontroll, makt og en situasjon vi kaller pandemi. 

Det blir ei diskutert om hemmeligholdelsen om lock-down er akseptabel eller uakseptabel, kun om den skal gjelde i 60 år eller 100 år. Er vi kneblet og sensurert, så er det ikke frihet og livsglede. Det er en enkel visdom. 

Vi diskuterer ikke hvor få som er syke og hvor få som dør, eller den svært lave smitteprosenten. Det diskuteres ikke om denne situasjonen i forhold til influensa ikke er verre enn vanlig i vårt land. Det snakkes ikke om at konsekvensene av lock-down er store sår og traumer som umiddelbart trenger ro til å lege seg og penger til å betale regningene. 

Nysgjerrigheten 

Om det ikke er en teori eller erfaringskompetanse på noe ukjent (Covid19 fenomenet), så kan det da ikke være slik at det avvises kategorisk. Når motpolen til det som blir bestemt blir tydeliggjort, kan en da bruke hersketeknikk og slå det ned med skamming og dumming med at dette er en konspirasjonsteori?  

Selve konspirasjonen som skjer med lock-down, kontroll og maktmisbruk er absolutt villig til det har det vist seg. Med dette blir det større avstand, større skade og den destruktiviteten som følger dette spillet vil gi voldsomme flodbølger av frihetstrang, kreativitet og livsutfoldelse. Start med å lese litteraturen, for ETTER at den er lest kan en begynne å diskutere. 

Det er ikke veldig imponerende når fagpersoner eller myndigheter avviser konkrete fenomener, fakta og logiske innspill eller kritiske spørsmål, bare fordi de ikke har en teori som forklarer hva dette er. Det er til og med skremmende saker i historien som minner om dette, og så avvises det uten tilsvarm latterliggjøres, dummes og skammes. 

Myndigheter, media og regelverk som stressfaktor

Det er ingens oppgave å være et problem og en belastning. Alt av systemer skal være til en lettelse og til hjelp som et privilegium ved å være del av et samfunn i en sivilisasjon som har et demokrati. 

Nå er tiden inne for å skifte gir der en kjører fremover på den veien det er mening og glede. Vi kan gjerne stoppe opp, reflektere over om vi skal opp eller ned, hit eller dit. Stopp denne gassingen og bremsingen på en gang der vi kjører baklengs i spor av gammel historie som endte med tragedier. 

Stopp dere selv og hold dere tilbake til dere har fått kontakt med noen form av ekte og autentisk liv.  

Støtt deg selv og støtt de andre. Tål deg selv om du har vært naiv, og tål dine medmennesker som mener noe annet enn deg. La oss slippe mobbing, trakassering og utskjelling på nettet. Forkastelig dumming, skamming og latterliggjøring er vel tiden inne for å legge til side. 

Nå er ikke gøy lenger. Nå er nå. Nå er første steg til et bedre øyeblikk der en kan legge seg flat og innse alle feilene, og det vil bli møtt med tilgivelse og lettelse. Sammen kan vi da begynne å leve sammen slik at vi ser de gode formene, figurene og fenomenene – alt som er bra. Så kan vi la småting og bagateller prelle av, for det er så mye viktigere at vi alle kan leve godt i denne dagen, denne timen – DETTE NÅ-ET.

Med kjærlighet og frihet, 

Linda Mentora Nordskog 

Linda Mentora Nordskog 

Linda Nordskog jobber for tiden som prosjektansvarlig for forskningsprosjektene «Ny behandling for livsstilssykdommer» og «Ny protokoll for relasjonsterapi». Hun har utviklet helse og livsstilskonseptet Bergen Helhetsklinikk As. Her er hun medeier og jobber som psykoterapeut og mental trener, der hun tilbyr hypnoterapi, gestaltterapi og mental trening. Via mentora tilbyr hun onlinekurs og verktøy for mer glede og livskvalitet. Hun har også skrevet boken «Slik vokser du – Bli deg selv», og utviklet onlinekursene «Mester i eget liv» og «Mot».

Solsialnytt har siden 2014 gitt deg de mest engasjerende historiene i Norge. Hovedfokuset vårt er å gi deg positive historier. 

@Erte Media AS

Redaksjon

Ansvarlig redaktør:

Eivind Skår Ertesvåg

 

Kontakt Sosialnytt:

kontakt@sosialnytt.com