Et debattinnlegg i Bergens Tidende fikk kommentarfeltet til å koke da Håvard Solheim så tilbake på oppveksten på 80- og 90-tallet – med trimmet moped, fellesdusj, Samantha Fox-plakater og en tid før sosiale medier tok over livet.
Innlegget «Hilsen fra hvit mann som pusher 50» ble publisert i BT våren 2024, men deles fortsatt flittig i sosiale medier. Mange kjenner seg igjen i beskrivelsen av en oppvekst som både var røffere, friere og mindre polert enn dagens samfunn.
Og én formulering fikk ekstra mye oppmerksomhet:
– Alle var stygg på håret, men vi fikk pult likevel.
Mimrer tilbake til en helt annen tid
Solheim beskriver en ungdomstid uten smarttelefoner, datingsider og influensere. Guttene hang i garasjen med fedrene sine, lærte å mekke moped og bygde ting med hendene.
På veggene hang plakater av Samantha Fox. På stereoanlegget gikk Kiss og Metallica. Og i stedet for å bli kjørt rundt av foreldrene, syklet eller tok man bussen overalt.
Han mener også at dagens unge lever i et mer seksualisert samfunn enn før – samtidig som flere unge menn sliter med dating og ensomhet.
– Kanskje mer enn i dag, siden de levde i et samfunn som ikke var gjennomseksualisert, og der de ikke fikk trykt porno i trynet hver dag, skriver han i innlegget.
Nakne garderober og strengere lærere
Noe av det som virkelig fikk folk til å reagere, var beskrivelsene av skolelivet på 80- og 90-tallet.
Solheim forteller om obligatorisk dusjing etter gymtimene, lærere som kunne gi en ørefik hvis man gikk for langt – og en hverdag der barn hadde langt større frihet enn mange opplever i dag.
Han skriver også at guttene gikk rundt med Rambo-kniver uten at noen reagerte nevneverdig.
– Vi stakk ikke hverandre ned, som i dag. Vi brukte kniven til å spikke pil og bue.
Delte meningene kraftig
Innlegget fikk stor respons. Mange i kommentarfeltet mente teksten traff noe ekte – en lengsel etter en tid med mindre press, færre skjermer og mer fellesskap.
Andre reagerte sterkt på deler av innholdet, særlig formuleringene rundt språkbruk, kjønnsroller og det Solheim omtaler som en mindre «politisk korrekt» tid.
Likevel er det kanskje nettopp derfor teksten fortsatt deles. Den treffer en generasjon som føler at verden har endret seg raskere enn de rekker å følge med på.
Nostalgien lever videre
De siste årene har nostalgi rundt 80- og 90-tallet blitt enormt populært. Gamle TV-serier, musikk, mopeder og ungdomskultur fra den tiden vekker sterke følelser hos mange nordmenn.
Kanskje handler det ikke bare om at alt var bedre før – men om følelsen av frihet, mindre sammenligning og et liv uten konstant scrolling og varsler.
For mange traff Håvard Solheims tekst akkurat den nerven.
