Knuste kortlesere, ødelagte bygninger, tagging og andre skader på skolene har blitt en dyr affære.
Bare i løpet av 2025 brukte Fredrikstad kommune nærmere én million kroner på å reparere skader etter hærverk på skolene.
Nå har ordfører Arne Sekkelsten fått nok.
Han mener terskelen bør være lavere for å la foreldrene ta deler av regningen når barn og unge blir tatt for omfattende skadeverk.
Nesten én million kroner på ett år
Ifølge Fredriksstad Blad opplever kommunen stadig mer hærverk på eiendommene sine.
Et ferskt eksempel kommer fra Trosvik skole og Trosvikhallen, der uvedkommende flere ganger skal ha tatt seg inn på området.
Blant skadene er seks ødelagte kortlesere. Hver av dem koster rundt 6500 kroner før monteringen er regnet med.
Vaktmester Tor Pettersen anslår at bare denne runden med ødeleggelser kan ende med en regning på rundt 100.000 kroner.
I tillegg er det funnet søppel, rester etter åpen ild og spor av cannabis på området.
– Vi bør ha en relativt lav terskel for å sende regningen hjem til foreldrene hvis poden gjør mye hærverk på skolen, sier ordfører Arne Sekkelsten til Fredriksstad Blad.
Vil at handlingene skal få konsekvenser
Sekkelsten mener det ikke bare handler om penger.
Han ønsker at barn og unge som blir tatt for skadeverk skal merke at handlingene faktisk får konsekvenser.
Ordføreren peker blant annet på tilfeller der hærverk blir filmet og delt videre på sosiale medier som underholdning.
– Poenget mitt er at blir du tatt i å gjøre noe, skal det få en konsekvens. Blir du tatt i å tagge, da får du jaggu meg finne frem kost og svamp, sier Sekkelsten.
Han mener slike reaksjoner kan bidra til å forebygge nye ødeleggelser.
Rektor ved Trara skole, Morten Andre Johnsen Rummelhoff, tror også ansvarliggjøring kan ha en effekt.
Ikke nødvendigvis så enkelt å sende regningen
Å sende hele eller deler av regningen hjem til foreldrene er imidlertid ikke nødvendigvis så enkelt som det kan høres ut.
Fredriksstad Blad omtaler blant annet et tidligere tilfelle der foreldre ble innkalt etter at elever hadde gjort hærverk. Da skolen presenterte regningen, skal foreldrene i stedet ha ment at skolen hadde et ansvar fordi elevene ikke var blitt motivert godt nok.
Sekkelstens utspill er derfor først og fremst et ønske om en strengere praksis og tydeligere konsekvenser.
Hvor stort økonomisk ansvar foreldre faktisk kan pålegges i det enkelte tilfellet, vil blant annet avhenge av omstendighetene rundt skadeverket og reglene om erstatningsansvar.
Vurderer kamera ved gjentatt hærverk
Kommunen bruker betydelige summer på å rette opp skader som kunne vært unngått.
Sekkelsten mener derfor at enda strengere tiltak kan bli aktuelt dersom problemene fortsetter.
– Ved gjentatt hærverk enkelte steder må vi vurdere å sette opp kamera, sier han.
Hærverk på steder som er ment å være trygge arenaer for barn og unge har også skapt sterke reaksjoner andre steder. Sosialnytt skrev tidligere om Lusetjern skole i Oslo, der flaggstangen ble sagd ned og Pride-flagget forsvant.
Vi har også omtalt det omfattende hærverket ved en barnehage i Mysen, der det blant annet ble festet barberblader til dørhåndtak.
Spørsmålet i Fredrikstad blir nå hvor langt kommunen vil gå for å få slutt på ødeleggelsene – og om større økonomiske konsekvenser for familiene kan være en del av løsningen.
