Hjem Forbruker På fredag bør du lære forskjellen på disse to ordene på maten

På fredag bør du lære forskjellen på disse to ordene på maten

Følg Sosialnytt på Google

Velg Sosialnytt som primærkilde i Google Nyheter og få våre siste saker direkte i strømmen.

+ Følg

Fredag 16. oktober er Verdens matvaredag. Det gir en god anledning til å rydde opp i en misforståelse som fortsatt fører til unødvendig matsvinn: «best før» og «siste forbruksdag» betyr ikke det samme.

Mattilsynet bruker to forskjellige former for holdbarhetsmerking fordi de forteller to helt forskjellige ting om maten.

«Siste forbruksdag» handler om trygghet

Mat som er lett bedervelig og kan bli helsefarlig etter en viss tid, merkes med «siste forbruksdag». Når denne datoen er passert, bør maten ikke spises. Mattilsynet understreker at sykdomsfremkallende bakterier ikke alltid kan sees, luktes eller smakes.

Dette gjelder typisk enkelte kjøtt- og fiskeprodukter og andre lett bedervelige varer. Oppbevaringstemperaturen på pakningen må også følges for at datoen skal være gyldig.

Matvarer med best før og siste forbruksdag sammenlignes
«Best før» og «siste forbruksdag» gir to forskjellige beskjeder til forbrukeren. Illustrasjonsbilde: Sosialnytt / KI-generert.

«Best før» handler først og fremst om kvalitet

«Best før» er derimot en veiledning om hvor lenge varen forventes å beholde smak, lukt, farge og konsistens. Mat kan ofte være god etter denne datoen dersom den har vært oppbevart riktig og pakken er hel.

Sosialnytt har tidligere skrevet om hvor lenge mel kan holde seg etter «best før»-datoen. Vi har også laget en oversikt over hvor lenge ulike matvarer beholder kvaliteten i fryseren.

For varer merket «best før» kan sansene være nyttige. Se på maten, lukt og smak forsiktig dersom det er en type matvare der dette er trygt. Er pakken oppblåst, skadet eller maten har tydelige tegn på forringelse, skal den selvfølgelig ikke spises.


Verdens matvaredag markeres hvert år 16. oktober, datoen da FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, ble opprettet i 1945. Dagen retter oppmerksomheten mot mat, matsikkerhet og bærekraft.

Mattilsynet anbefaler også at du planlegger innkjøp, har oversikt over det som står i kjøleskap og fryser, og bruker maten som nærmer seg dato først.

Så neste gang du finner en yoghurt, melkekartong eller tørrvare som har passert «best før», trenger den ikke automatisk å gå i søpla. Men står det «siste forbruksdag», er beskjeden en annen.

Et nyttig prinsipp er å bruke de eldste varene først. Sett produkter med kortest dato fremst i kjøleskapet og nyere varer bak. Det gjør det enklere å unngå at maten blir glemt.

Etter at en pakning er åpnet, kan holdbarheten bli kortere enn datoen på utsiden tilsier. Følg derfor informasjonen om oppbevaring og bruk etter åpning. Kjøleskapet bør også holde riktig temperatur slik at maten faktisk får holdbarheten produsenten har beregnet.

Datomerkingen gjelder dessuten bare når varen er uåpnet og har vært oppbevart slik produsenten krever. En melkekartong som har stått lenge på kjøkkenbenken kan få langt kortere holdbarhet enn datoen tilsier. Derfor er kjølekjede og riktig temperatur en del av vurderingen – ikke bare tallet som står trykket på emballasjen.

Det kan også være smart å merke rester med dato når de settes i kjøleskapet. Da slipper du å gjette hvor lenge de har stått der, og du får brukt dem mens kvaliteten fortsatt er god. Små rutiner som dette gjør det enklere å kaste mindre uten å ta unødvendige sjanser med mattryggheten.


Kilder