Eivind Skår Ertesvåg 
En dag tok en veldig rik far sin sønn med en tur ut på landet. Farens baktanke med turen var å vise sønnen hvordan det er å være fattig. De tilbragte noen døgn på en bondegård hvor de bodde hos en familie som i moderne tid må ansees som veldig fattig.
Da de kom hjem fra turen spurte pappaen hvordan sønnen hadde opplevd de siste dagene.
«Det var fantastisk pappa», svarte sønnen.
«Men så du ikke hvordan de fattige menneskene levde?», spurte faren.
«Jo, det gjorde jeg», svarte gutten.
«Så hva lærte du av denne turen?», spurte faren.
«Jeg la merke til at vi har en hund, mens de har fire. Vi har et basseng som dekker halve uteplassen vår mens de har en elv som aldri tar slutt. Vi har innkjøpte lykter i hagen mens de har stjerner på natten. Vår uteplass er enorm men de har hele horisonten.
Vi har en liten bit mark å leve på, mens de har land som strekker seg så langt øyet kan se. Vi har folk som tjener oss mens de tjener andre.
Vi kjøper maten vår mens de dyrker sin. Vi har murer rundt huset vårt for å beskytte oss mens de har venner som holder dem trygge.»
Guttens far fikk ikke frem et ord.
«De viste meg virkelig hvor fattig vi egentlig er», avsluttet gutten.
Det er lett å glemme hva vi faktisk har når vi fokuserer på hva vi ikke har. Noen ganger kreves det et barns perspektiv for å minne oss om hva som virkelig betyr noe!