Eivind Skår Ertesvåg 
Polfarer og eventyrer Cecilie Skog er kjent for ekspedisjoner som er litt utenfor det gjennomsnittlige turbudsjettet. Norge ble kjent med henne da hun i 2008 klatret ned fra K2 under helt ubegripelig tøffe omstendigheter. Kvinnen som fremstår som kanskje Norges tøffeste har likevel myke verdier.
I dag fyller hun 50 år.
I et intervju med magasinet Kamille forteller Cecilie Skog at fellesskap går som en rød tråd gjennom turene og ekspedisjonene hennes. Ja, faktisk gjennom livet hennes.
– Fellesskapet. Det er alltid det jeg har verdsatt og drømt om. Jeg vil helst gjøre ting sammen, også de små tingene, sier hun. Nå handler livet mer om å være til stede for de to døtrene hun har med eksmannen Aleksander Gamme.
Og når hun forteller så er det aldri en historie om en person som har gjort noe alene. Det handler om fellesskap enten hun forteller om trange kår i oppveksten, å bidra på sykehuset i studietiden, dra på ekspedisjoner – eller kose seg sammen med barna på tur.
Lærte tidlig å jobbe
Cecilie forteller Kamille om en oppvekst der familien snudde på kronene. Men i hele fortellingen skinner fellesskapet gjennom – kanskje spesielt med mor og bestemor.
Hun fikk sin første jobb var da hun som 13-åring begynte å gå med aviser. To år senere fikk hun jobb i kassa på Rema 1000 i tillegg. I intervjuet forteller Cecilie at mye av lønnen gikk med til å kjøpe skolebøker da hun begynte på videregående.
– Da jeg flyttet til Oslo for å studere sykepleie, tok jeg vakter ved gastrokirurgisk avdeling på Ullevål sykehus, hvor jeg jobbet om nettene. Det var et så herlig miljø der. Jeg fikk mye ansvar – og jeg erfarte jo alt! Jeg trengte nesten ikke å lese til eksamen, sier Cecilie, som investerte studielånet i aksjer.
Cecilie hadde ikke noen offerfølelse selv om familien hadde trang økonomi. I intervjuet forteller hun at hun i ungdomstiden var stolt da hun kom litt senere på vorspiel fordi hun kom rett fra jobb på Rema.
– Jeg tenkte aldri at jeg var annerledes enn andre. At det var derfor jeg måtte jobbe. Jeg var takknemlig og stolt av jobbene mine, sier hun.
Ekstra sett besteforeldre
Idag er det døtrene som er «flokken». Etter at Cecilie Skog og eventyrer Aleksander Gamme gikk hver til sitt, har hun bodd sammen med de to døtrene.
Med to små jenter er turene blitt kortere. Men de er på turene sammen.
Mistet livet på K2
Også eventyreren Rolf Baes foreldre er viktige i Cecilies liv. Sammen med sin første ektemann, Rolf Bae, forsøkte Cecilie å nå toppen av K2, verdens nest høyeste fjell. Han omkom da en isblokk løsnet nær toppen, og kom aldri ned igjen.
– Jeg ser lyset fra hodelykten hans, og plutselig opplever jeg noe som føles som et jordskjelv. Bakken rister, jeg mister balansen og faller på tauene. Jeg ser at Rolfs lys forsvinner. Han er borte, har hun ifølge KK tidligere fortalt i podcasten P3 Dokumentär.
Hun måtte ta den vanskelige telefonen hjem til Rolfs foreldre Jakob og Sidsel, og fortelle dem at deres eneste barn har omkommet. Svigerfaren sa «Cecilie, nå må du klatre trygt ned igjen, for nå har vi bare deg».
Rolfs foreldre, Sidsel og Jacob Bae, fungerer som et ekstra sett med besteforeldre for døtrene. Barna kaller dem Besta og Besten. Hun sier til Kamille at hun er takknemlig for at eksmannen, barnas far, har godtatt dette nøre forholdet.
– Jeg er ikke sikker på om jeg hadde klart å være like raus hvis situasjonen var motsatt, sier hun.
I mai i år la hun ut denne sterke innlegget på Instagram, hvor hun minnes Rolf.
«Vi var så nyforelska, hadde bare kjent hverandre i noen få uker da vi dro på vår første tur til Himalaya. Det er 21 år og en god stund siden jeg oppdaget at det faktisk fantes fjell utenfor Sunnmøre.
Vi hadde med et lite rødt telt med nok plass til to, den altfor store dundressen var lånte fjær, og i soveposen stappet jeg en hjemmesydd fleecepose slik at den skulle bli varm nok. Vi kjøpe ti kilo poteter i Tibet, det ble potet til middag, hver eneste dag, i ukevis.
Vi hadde null kokk i bacecamp, null oksygen på ryggen, null innleide Sherpa. Vi skulle ikke rapportere til store mediehus, kun til mamma, hver 6.uke. Vi hadde ikke selfistang eller internett.
Vi hadde hverandre, verden var vektløs og vi var på eventyr.
Vi ville lære og bare se hvor høyt vi kom. Vi visste at vi kunne snu om det ble for vanskelig.
Vi snudde mange ganger disse ukene, men til slutt fikk jeg oppleve utsikten mot Everest fra min første 8000-meter, Cho Oyu (8201 moh) Det var nok oksygen i lufta for meg, men batteriene i kamera frøs, så det ble aldri noen gedigen fotoshoot der oppe.
De to små lysbildene kom i posten 2 måneder etter jeg kom hjem, fra den turen var det andre bilder som var mye viktigere.
Vi giftet oss våren for 17 år siden, og da er det sånn, at jeg på denne tiden av året ofte tenker på Rolf og oss, på hvordan alt var og hvordan tur kan være🦋»
LES OGSÅ: Cecilie Skog tar opp igjen tidligere yrke – nå hylles hun på nettet