Det er snart åtte år siden Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra hjemmet sitt i Sloraveien på Lørenskog 31. oktober 2018.
Fortsatt står Norge igjen med flere spørsmål enn svar. Politiet etterforsker fremdeles saken, selv om det per i dag ikke er noen siktede, og nye tips kommer fortsatt inn – både til politiet og til folk som har fulgt saken tett i årevis.
Brev, meldinger og teorier strømmer fortsatt inn
En av dem som i årevis har fått henvendelser fra privatpersoner, er tidligere etterforsker og forfatter Jørn Lier Horst. Ifølge Dagbladet har han mottatt både brev, e-poster og meldinger fra mennesker som mener de sitter på brikker som kan forklare hva som skjedde med Anne-Elisabeth Hagen.
Det sier egentlig alt om hvor sterkt denne saken fortsatt griper folk. Selv etter 2700 dager nekter mange å slippe tanken på at noen der ute kan vite noe.
Horst har tidligere sagt at slike henvendelser ikke kan avfeies uten videre.
– Man vet aldri med slike saker hvor løsningen kan ligge.

Det er kanskje nettopp derfor Hagen-saken fortsatt lever så sterkt i opinionen. For hver gang saken omtales, blusser håpet opp igjen: Tenk om det faktisk finnes ett spor til. Ett vitne. Ett digitalt avtrykk. Ett menneske som endelig velger å snakke.
Politiet har ikke gitt opp
Selv om flere siktelser er blitt henlagt, har politiet vært tydelige på at arbeidet ikke er avsluttet. Påtaleansvarlig Guro Holm Hansen har uttalt at etterforskningen fortsatt pågår, og at politiet jobber videre så lenge det finnes relevante etterforskningsskritt å ta.
Dagbladet skrev 1. april 2026 at det ikke er noen siktede i saken nå, og flere medier har omtalt at den siste siktelsen mot den såkalte «kryptomannen» ble henlagt i 2025.
Det gjør saken enda mer urovekkende. For dette er ikke et mysterium som er lagt bort i en skuff. Det er en aktiv etterforskning – uten svar.
– Det er per dags dato ingen siktede i saken.
Likevel lever håpet videre. Politiet har også oppfordret alle som kan sitte på opplysninger, til å ta kontakt. Det betyr at de fortsatt mener det kan finnes noe der ute som kan få stor betydning.

– Vi jobber hver dag med å finne ut av hva som har skjedd med Anne-Elisabeth Hagen og kommer til å fortsette med dette så lenge det er relevante etterforskningsskritt å utføre, sier påtaleansvarlig Guro Holm Hansen, til Dagbladet.
Krimforfatterne tror mørkt om utfallet
Saken har også satt spor hos flere av Norges mest kjente krimforfattere. Dagbladet har snakket med blant andre Unni Lindell, Hanne Kristin Rohde og Thomas Enger om hva de tenker om forsvinningen. Fellesnevneren er tung: få virker optimistiske på vegne av en snarlig oppklaring.
Thomas Enger var blant dem som satte ord på den tunge følelsen mange sitter med:
– Sjansen for oppklaring tror jeg er tilnærmet null.
Det er sterke ord. Samtidig sier de mye om hvor fastlåst saken framstår utenfra. For selv om politiet fortsatt jobber, og selv om nye teorier stadig dukker opp, har årene gått uten at Anne-Elisabeth Hagen er blitt funnet.
En sak Norge ikke klarer å legge fra seg
Noen kriminalsaker forsvinner gradvis ut av folks bevissthet. Denne gjør ikke det. Kanskje fordi forsvinningen er så gåtefull. Kanskje fordi så mange detaljer har vært kjent offentlig. Eller kanskje fordi det fortsatt er umulig å akseptere at et menneske bare kan bli borte – og at svaret fortsatt ikke er funnet.
Så lenge Anne-Elisabeth Hagen ikke er funnet, kommer saken til å fortsette å leve. I nye tips. I gamle teorier. Og i håpet om at sannheten en dag faktisk kommer fram.